Annonse
17:30 - 10. juli 2019

Kroppen på randen av kollaps

På nytt beveger vi oss mot den kroppen som fysiologer og leger for hundre år siden i så stor grad strevde med å forstå og konstruere.

Sjokk: Under første verdenskrig ble leger stilt overfor skadde og ødelagte kropper av et omfang man ikke tidligere var blitt konfrontert med. «Et viktig terapeutisk tiltak er å forhindre nedkjøling og varmetap for eksempel ved å legge et isolerende lag med klær mellom pasienten og bakken. Denne kunnskapen stammer fra første verdenskrig», skriver Ketil Slagstad. Foto: Haywood Magee / Getty Images.
Annonse

Hva er kroppen i det 21. århundre om ikke uendelig åpen, gjennomtrengelig, foranderlig og porøs? I dag vet vi at gener samspiller med hverandre og med miljøet både i fosterlivet og gjennom livet. For eksempel påvirker mors kosthold og livsstil genuttrykket hos fosteret, og vi vet at hunger kan endre genuttrykket i en befolkning som kan vedvare gjennom livet, og muligens videreføres til neste generasjon. Ny kunnskap har vist at kroppen ikke bare består av menneskelige celler, men at helse og sykdom også påvirkes av mikrober i kroppen. Mikrobiomet, den samlede mikrobepopulasjonen i kroppen, knytter kroppens indre og ytre berøringsflater til omverdenen. Kunnskapen om interaksjoner mellom bakterier og nerveceller i tarmen danner grunnlaget for en ny forståelse av hvordan kroppsbiologien henger sammen med miljøet og samfunnet.

Lenge var kroppen lukket om seg selv. Da jeg studerte medisin for drøyt ti år siden, lærte vi at rundt år 2020 ville man kjenne alle sykdommers genetiske basis. Gjennom målrettet genterapi ville man kunne kurere sykdommer som leger så langt hadde stått hjelpeløse overfor, for eksempel Alzheimer sykdom, eller sykdommer der det manglet kurativ behandling, som schizofreni. Identifiseringen av DNA-strukturen i tiden etter andre verdenskrig la et helt nytt grunnlag for forståelse av kroppen og sykdom. Stadig mer raffinerte molekylærgenetiske studier i kombinasjon med befolkningsmessige tvillingstudier banet vei for en forståelse av kroppen som resultat av genetiske oppskrifter overlevert gjennom generasjoner. I det humane genomprosjektet som ble ferdigstilt like etter milleniumskiftet, ble samtlige gener i menneskenes genom sekvensert. Med det trodde man å ha identifisert den grunnleggende mekanismen for liv: DNA, trodde man da, var en slags bok som via RNA ble omsatt til kroppslige funksjoner uttrykt som proteiner. I andre halvdel av 1900-tallet var liv og gener to sider av samme sak.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Jeg mener at Eggen tar feil når han mer enn antyder at man ikke skal skrive om kannibalisme. Hvis man ikke gjør det, lar man den koloniale historien om «de ville» bli siste ord.»
«Thomas Nordahl utelater langt mer relevante fakta, nemlig statistikken for skriftlige eksamener.»