Annonse
00:00 - 12. juli 2019

Jeg kan ikke trekke på skuldrene av å bli kalt en korrupt kakerlakk, skriver Sumaya Jirde Ali.

Jeg kan ikke trekke på skuldrene av å bli kalt en korrupt kakerlakk, skriver Sumaya Jirde Ali.

Annonse

Da jeg så Aftenposten-oppropet signert av 18 samfunnsdebattanter som oppfordret Stortinget til å oppheve rasismeparagrafen, forsto jeg hvilken domfellelse de refererte til – den de mente straffet folk for «ytringer som vanskelig kan betraktes som skadelige i objektiv forstand». Oppropet kom på nett 21. juni. Dagen før hadde norske medier annonsert at den 70 år gamle bergenskvinnen som skrev «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk» om meg, ble dømt til 14 dagers ubetinget fengsel av Gulating lagmannsrett. Ytringen sto i et kommentarfelt i Facebook-gruppen «Vi som støtter Sylvi Listhaug». Tiltalte ble først dømt til 24 dagers betinget fengsel og 10 000 kroner i bot i Bergen tingrett. Til begge domstolene sa jeg som vitne at det er særlig første og siste del av kvinnens kommentar som etterlater mentale fotspor. Jeg sa at tiltaltes ytring ikke går på sak, men på meg som ung kvinne med mørk hudfarge og somalisk bakgrunn. Jeg sa at det er en kommentar som frarøver meg min menneskelighet: Overfor tiltalte er jeg ikke lenger et menneske som gråter og ler på norsk, men en kakerlakk, en korrupt en, vel å merke. Hva gjør man med krypdyr, spurte jeg retten, hvilke holdninger og handlinger åpner man opp for når man ikke lenger anerkjenner den andres humanitet?

Mens jeg leste oppropet, merket jeg først og fremst fraværet av argumenter, fraværet av saker som kan gi dypere forståelse om hvorfor oppropets rådende standpunkt er nødvendig. Artikkelforfatterne lener seg tungt på at straffelovens § 185, også kjent som rasismeparagrafen, er så «vagt formulert at det i realiteten er umulig å vite hvilke ytringer den kommer til å ramme». I et motsvar i samme avis svarer juristene Vilde Jalleni Tennfjord og Oscar Johannes Oksavik at det å oppheve rasismeparagrafen vil sende feil signal. «Skulle vi kvittet oss med § 185 fordi ordlyden er vag, kan vi like gjerne kvitte oss med halve straffeloven», svarer juristene.

Forfatterne bak oppropet får det til å se ut som at det er harmløse meningsytringer en kan imøtegå, som har ført til urettmessig domfellelse. «Ingen bør straffes for meningsytringer alene», skrives det. Jeg er enig i det, men det er en stråmann: Det er rett og slett ikke tilfellet. Det er ikke min subjektive opplevelse av å bli krenket av en meningsytring som får to rettsinstanser til å konkludere med at jeg trenger et særlig vern. Det er det hatefulle ytringer som gjør.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Kanskje det hadde gjort seg med litt større oppmerksomhet i klasserommet?»
«Utover sorgen og ubehaget føler jeg også på en genuin forbløffelse.»