Annonse
00:00 - 19. juli 2019

Hvem tjener på Fredriksen-avtalen?

Både kulturministeren og Nasjonalmuseet er svar skyldig. 

Faksimile: Morgenbladet
Annonse

«Det er ikke oppsiktsvekkende at rike mennesker bidrar til kulturlivet» skriver kulturminister Trine Skei Grande i Morgenbladet 12. juli. Det har hun selvsagt rett i. Det er heller ikke det som er problematisk hverken generelt eller for Nasjonalmuseet spesielt. Det oppsiktsvekkende i avtalen mellom Nasjonalmuseet og Fredriksen Family Art Company (FFAC) er at et offentlig, skattefinansiert museum inngår en avtale som innebærer at museets kunstfaglige kompetanse stilles til disposisjon for en privat kunstsamling i en oppbyggingsfase. En samling museet skal få låne, ikke eie, i ti år. Hva som skjer før eller etter det har gått ti år, er høyst usikkert. FFAC kan når som helst trekke kunstverk ut av avtalen.

De som følger med på prisutviklingen på internasjonal kunst vet at det her kan ligge en enorm økonomisk oppside for FFAC. Hvilket altså vårt offentlig finansierte nasjonalmuseum vil bidra til gjennom å vise Fredriksens kunst i kuraterte utstillinger, utlån til andre museer og gjennom omtale i internasjonale medier.

FFAC kan ha et oppriktig ønske om å hedre søstrenes kunstsamlermor. Det mest naturlige ville være å bygge et eget museum eller en kunsthall som bærer hennes navn. Vi må ha lov å spørre om det er riktig å bruke offentlige midler til å bygge opp og markedsføre en privat kunstsamling. Hittil er både kulturministeren og ledelsen på Nasjonalmuseet svar skyldig.

Arne Austrheim

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

Samtidig ser vi grunn til å besvare en sentral påstand som ligger til grunn for at han konkluderer med at dette er «en umulig bok».
Helseministeren har selv sviktet sin informasjonsplikt overfor regjering, storting og befolkningen og han har heller ikke fulgt loven.
Enige er vi også om at skal du bli god til å skrive, må du ikke bare skrive selv, men du må også lese mye.
Til Espen Ottosen: Medisinen har  vært en viktig premissleverandør for vår forståelse av kjønn.
«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»