Annonse
00:00 - 19. juli 2019

Det startet klokken ni om kvelden, 26. juli 1609

Menneskene har tegnet kart over månen i over fire hundre år. Underveis har det gått mye prestisje i det å få sette navn på landskapet til vår nærmeste nabo, skriver Thomas Reinertsen Berg.

En måne, to systemer: Kart fra 1707 som viser månen med de ulike navnesystemene til henholdsvis Johannes Hevelius og Giovanni Riccioli. Illustrasjon: I offentlig eie.
Annonse

Den 20. juli 1969 sendte Neil Armstrong følgende beskjed: «Tranquility Base here – the Eagle has landed.» Han befant seg på månen, nærmere bestemt i Mare Tranquillitatis – Stillhetens hav – et område som hadde fått navn av en italiener 318 år tidligere.

Månen har i likhet med jorden opp gjennom århundrene vært gjenstand for et stort kartleggingsarbeid. Og det begynte klokken ni om kvelden den 26. juli 1609.

Da kikket den britiske astronomen Thomas Harriot bort på månen med et nytt teleskop. Han hadde med penn og papir, og ble den første som tegnet et nærportrett av Selene, navnet grekerne ga månegudinnen – det første kartet over månen sett gjennom et teleskop. To steder i notatene fra måneobservasjonene beskrev han et mønster på overflaten som «the body of the man», et nikk til tidligere tiders beskrivelser av vår nærmeste nabo.

ALLEREDE ABONNENT?
Fra 189 kr på første termin
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse