Annonse
13:58 - 22. juli 2019

Det glemte geniet

Det er på høy tid at Frank Ramseys skrifter kommer ut av Wittgensteins skygge og inn i et eget lys.

Keynes, Wittgenstein og Ramsey: Et av de beste hodene ved Cambridge er nesten glemt. Maleriet viser King's College Chapel og Clare College, Cambridge. Foto: The Print Collector/Getty Images
Annonse

Cambridge-universitetet i Sør-England var scene for en akademisk eksepsjonelt produktiv periode i første halvdel av forrige århundre. John Maynard Keynes la grunnlaget for fiskal styring i vesten etter andre verdenskrig. Bertrand Russell og A.N Whitehead utviklet sine banebrytende teorier om matematikkens logiske fundament. Ludwig Wittgenstein, i sin tur, påpekte at logikken var uadskillelig fra språket. Disse tre er kun noen få blant mange fra Cambridge-intelligentsiaen hvis tekster og liv er blitt nitid studert og kanonisert av ettertiden.

Et av de beste hodene ved Cambridge er likevel blitt nesten glemt. Filosofen Frank Plumpton Ramsey døde bare 26 år gammel i 1930. Han skrev tekster som ble grunnlag for et nytt felt av matematikken. Han er en av opphavsmennene til dagens skattesystem, og han overbeviste to av 1900-tallets mest innflytelsesrike tenkere om at deres viktigste teorier var uriktige.

Ramsey var sønn av en Cambridge-matematiker og påbegynte selv en bachelorgrad i matematikk ved samme universitet i 1920. Han ble raskt medlem av det prestisjetunge, men lukkede diskusjonsforumet Cambridge Apostles. Høsten 1922, bare 19 år gammel, ble han bedt om å oversette Ludwig Wittgensteins Logisch-Philosphische Abhandlung (først utgitt 1921) fra tysk, et språk han lærte seg på «knapt mer enn en uke» ifølge den eldre retorikeren I.A. Richards. Ramseys oversettelse av Wittgensteins kompliserte og litterært tettpakkede verk om logikkens oppbygning, var det eneste som ble godkjent av samtidens akademikere (og dermed utgitt). Han ble uteksaminert fra Cambridge i 1923 som Senior Wrangler (beste elev).

I forbindelse med oversettelsen (utgitt som Tractatus Logico Philosphicus i 1922), fikk Ramsey kontakt med Wittgenstein. Av den oppfatning at han hadde løst alle filosofiens problemer i Tractatus, hadde Wittgenstein trukket seg tilbake som barneskolelærer i Østerrike. I 1923 og 1924 besøkte Ramsey ham i fjellandsbyen Puchberg am Schneeberg for å diskutere verket. Ramsey stilte Wittgensteins ideer til veggs, og påpekte problemer ved rammeverket rundt Wittgensteins utsagn om at ingen påstand nødvendigvis kan være sann.

Underkjent geni: Filosofen Frank Plumpton Ramsey ble bare 26 år gammel, men kom med flere innflytelsesrike arbeider. Bildet er tatt i 1921. Foto: Ukjent fotograf / Cambridge Wittgenstein Archive

Wittgenstein kom tilbake til Cambridge i 1929 for å jobbe videre med Tractatus. Ramsey ble hovedveileder for Wittgenstein i hans doktorgradsarbeid som ble basert på denne teksten. Ramsey var da 26; Wittgenstein var 40. Samtaler mellom dem i denne perioden, og kritikken Ramsey ga i 1923-24, bidro til flere endringer i andre utgave av Tractatus som utkom i 1933. Senere medga Wittgenstein at også hans filosofi post-Tractatus i stor grad var blitt påvirket av diskusjoner med Ramsey.

Den kjente økonomen John Maynard Keynes, som opprinnelig var matematiker, utga i 1921 det han trodde ville bli sitt «magnum opus»: A Treatise on Probability, hvor han tok for seg spørsmålet om hva sannsynlighet egentlig er. I boken utla Keynes at sannsynlighet er et objektivt mål på styrken hvorved visse beviser støtter en hypotese. Ifølge filosofen Ray Monk bestred Ramsey denne teorien ved å påpeke at sannsynlighet ikke kan uttrykke en objektivt eksisterende relasjon. Sannsynlighet, ifølge Ramsey, beskriver i hvilken grad en rasjonell person tror på et visst utfall, og er dermed mer «subjektivt». Da Keynes på ny gransket Ramseys verker i 1931 skrev han: «jeg kapitulerer overfor Ramsey – jeg mener han har rett.»

Selv om brorparten av Ramseys originalartikler var av filosofisk natur, kom han med flere revolusjonerende bidrag på andre felt. I On a Problem of Formal Logic (1928) bruker han matematiske metoder i et forsøk på å bidra til løsningen på det såkalte «Entscheidungsproblem» (som senere ble bevist uløselig). Selv om de matematiske teoremene Ramsey fremmet i artikkelen ikke førte frem i sitt formål, ble de opphavet til en ny gren av kombinatorikk: Ramsey-teori. I korthet beskriver Ramsey-teori hvordan visse typer orden må oppstå når et system vokser – på tross av uorden i systemets vekst.

Ramseys kanskje mest innflytelsesrike arbeider er to artikler om økonomi. A Contribution to the Theory of Taxation (1927) gir en matematisk analyse av hvordan beskatningsbehovet kan dekkes på en slik måte at skattebetalernes nytteverdi blir minimalt påvirket. Etter å ha blitt oversett i over 40 år, ble artikkelen gjenoppdaget av James Mirrlees og Peter Diamond (som begge har vunnet Nobelprisen i økonomi) på 70-tallet. Gjennom dem har Ramseys system, der et bredt spekter av forskjellige skatter benyttes for å optimalisere konsumet, blitt implementert i flere vestlige land. A Mathematical Theory of Saving (1928) beskriver hvor mye et land bør spare for å optimalisere nytteverdi og samtidig skape mest mulig økonomisk vekst. Modellen Ramsey skapte er i dag grunnlag for en type vekstteori som blir benyttet ved de fleste økonomiske fakulteter.

Men, Ramsey var hovedsakelig filosof. De filosofiske artiklene han skrev før 1930 tar for seg spørsmål om sannhet, matematikkens fundament, og språkets innflytelse på logikk. En av de få berømte filosofiske ideene til Ramsey er den såkalte overflødighetsteorien om sannhet, som han fremsatte i Facts and Propositions (1927). Her hevder Ramsey at å si «påstand x er sann» innebærer det samme som å komme med påstand x. Dermed blir det å erklære en påstands sannhet en overflødig prosess.

I januar 1930 ble Ramsey innlagt ved Guy’s Hospital i London som følge av leversykdommen gulsott. Han døde den 19. januar etter en operasjon. Tross sin unge alder, etterlot Ramsey seg en kone og to barn. Samtidige akademikere pekte etter Ramseys død på Wittgensteins helt originale og toneangivende filosofi som grunnen til at Ramsey ikke fikk den plassen han åpenbart fortjener i idéhistorien. Så revolusjonerende var Wittgensteins ideer, at de på 1930 tallet overskygget alt, selv hans beste kritiker. En annen åpenbar grunn er at Ramsey i sin unge alder ikke fikk utgitt et større selvstendig verk. Men, nå det er på høy tid at Ramseys skrifter kommer ut av Wittgensteins skygge og inn i et eget lys.

 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Civita har ikke utviklet noen «felles ideologisk plattform» rettet mot «unge sjeler og sinn»
Rekorden i antall uføre er et problem
Heideggers søken etter det ekte, er ikke nødvendigvis et utslag av totalitarisme