Annonse
00:00 - 05. juli 2019

Det farlige, det forbudte og det grusomme

Hvor siviliserte er vi egentlig? Det er villskapen jeg trekkes mot, dette noe i oss som unndrar seg oppdragelse og språk og terapi. Jeg vil fortsatt dit, skriver Sissel Gran.

Illustrasjon basert på detalj fra skulpturen The Rape of Proserpina (1622) av Gian Lorenzo Bernini. Illustrasjon: Morgenbladet
Annonse

Eva hadde vært litt lei av mannen sin lenge, og av den hun var blitt sammen med ham; en kjedelig dame uten særlig futt. Hun var glad til når han var bortreist et par dager, hun følte seg lettere da. Innimellom flørtet hun med andre menn, men hun tenkte ikke konkrete skilsmissetanker. Hun var fortsatt glad i Adam. Hun drømte om en forandring, men hun visste ikke hvordan det skulle skje. En dag gikk drømmen i oppfyllelse. Mannen sto i dusjen, på stuebordet plinget det inn en beskjed i mobilen hans. Eva kikket, og livet snudde: «Kjære Adam, takk for en vidunderlig natt. Jeg gleder meg til vårt neste møte. Din Linda. Kyss og hjertehjerte.»

Opprivende scener fulgte. I dagene som kom ble mannen drevet fra skanse til skanse. En tre måneders affære med den jævla hora Linda! ble gradvis avdekket av en rasende og krenket Eva. To redde barn ble vitne til nye sider ved foreldrene. De hørte mor skrike «helvetes horebukk!» midt på natten. De hørte far gråte og rope «unnskyld, unnskyld!». Gjenstander gikk i gulvet. Det smalt i dører. Ved søndagsfrokosten var det stille som i graven. Far flyttet ut. Mor snakket og gråt i mobilen, ble sykmeldt i fjorten dager. Bestemor kom og hentet barnebarna. Mors venninner rykket inn. Hjemmet ble en festning. Adam, det svinet, skulle sperres ute på livstid.

Så skjedde det noe merkelig. Eva, den bedratte, begynte å tvile på sin beslutning. Inni henne vokste det en lengsel etter mannen. Hun skjulte for venninnene at Adam desperat forsøkte å få kontakt. Hun hviskesnakket med ham i mobilen når venninnene var opptatt med å drikke vin og snakke intenst om egne erfaringer med utro menn. Adam angret, han led, bedyret at Linda var en bagatell, et forferdelig feilgrep, et arbeidsuhell på en konferanse, at det aldri, aldri hadde vært meningen at det skulle bli noe varig med henne. Han tryglet om at de måtte treffes, han brant etter å få forklart seg, etter å få komme hjem igjen. De to ble medsammensvorne; Eva smuglet ham inn en formiddag etter at venninnene hadde vendt tilbake til jobbene sine. De falt i hverandres armer, hadde dundrende sex, lo og gråt, lovet hverandre evig troskap. Og med dette begynte et nytt kapittel i deres samliv. Det kapitlet heter: Begjæret som sto opp fra de døde.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Til Espen Ottosen: Medisinen har  vært en viktig premissleverandør for vår forståelse av kjønn.
«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»