Annonse
12:12 - 03. juli 2019

Bomring for kunnskap?

Det får være grenser for å male fanden på veggen, Mikalsen. 

Oslo, juli 1968: En full lesesal trass sommervarmen. «Vi foreslår ingen endringer for bruken av skolepenger i ordinære studier», skriver Simen Markussen. Foto: Tom Dahl-Hansen / Aftenpposten / NTB scanpix
Annonse

I Morgenbladet 27. juni skriver NSO-leder Håkon Randgaard Mikalsen at Etter- og videreutdanningsutvalgets forslag om utvidede muligheter for deltagerbetaling i utdanning «truer gratisprinsippet» og «åpner en låvedør for skolepenger». Han skriver videre at «dette blir som å innføre en bomring for kunnskap» og avslutter med en oppfordring om ikke å la «din fremtid i kunnskapssamfunnet bli satt ut på anbud».

Det er lett å være enig i at utvidede muligheter for deltagerbetaling reiser krevende problemstillinger som bør behandles grundig, men det får jo være grenser for å male fanden på veggen. La meg først forklare kort hva det er vi foreslår:

Vi foreslår ingen endringer for bruken av skolepenger i ordinære studier. Derimot foreslår vi at det skal være mulig å gjenbruke innhold fra det ordinære tilbudet i et betalingstilbud tilrettelagt for folk i jobb. Vi foreslår altså at det er tilretteleggingen for folk i jobb som utløser muligheten for betaling, og ikke at innholdet er annerledes enn det ordinære tilbudet, som er regelen i dag. Det betyr ikke at man kan «tilrettelegge» alt tilbudet – og så bare ta betalt fra alle. Det ligger i sakens natur at om det skal være mulig å benytte innhold fra det ordinære tilbudet, i en tilrettelagt form for folk i jobb, må det faktisk finnes et ordinært tilbud.

Vi foreslår også at det skal være mulig å ta betalt av studenter som tar emner på nivåer de allerede har en grad.

Vi foreslår også at det skal være mulig å ta betalt av studenter som tar emner på nivåer de allerede har en grad, og at det skal være mulig for tilbyderne å selge det vi kaller «kompetanseavtaler» – en kombinasjon av kompetanseveiledning og skreddersydd opplæringstilbud der også deler av det ordinære tilbudet kan benyttes. Disse to siste forslagene reiser en del spørsmål: Hvor mange betalingsstudenter skal tas inn? Vil disse fortrenge ordinære studenter? Utvalget mener at det nøye må vurderes hvilke begrensninger som skal følge disse forslagene, nettopp for å sikre at de nye unntakene ikke blir noen betalingsvei inn på populære gradsstudier.

Vi tror det trengs økt satsing på livslang læring og mener UH-sektoren bør spille en viktig rolle i dette. For å få til det, uten å omprioritere ressurser som i dag brukes til ordinær gratis utdanning, tror vi det er behov for økt bruk av deltagerbetaling i tillegg til økt offentlig finansiering. I fremtiden ser vi derfor for oss at UH-sektoren har et stort og omfattende gratis utdanningstilbud – akkurat som i dag – og i tillegg et arbeidslivsrettet tilbud med innhold og organisering som gjør det egnet for kunnskapspåfyll for folk i jobb. Og det er kun dette siste vi ser for oss at skal være delvis finansiert ved deltagerbetaling.

Simen Markussen

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Heideggers søken etter det ekte, er ikke nødvendigvis et utslag av totalitarisme
Civita har ikke utviklet noen «felles ideologisk plattform» rettet mot «unge sjeler og sinn»
Rekorden i antall uføre er et problem