Annonse
09:26 - 07. juni 2019

Sjakk matt?

Kritikken fra forskerne handler om semantikk, skriver Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Petrokjemisk industri i Port Arthur, Texas. Foto: Brandon Thibodeaux / The New York Times / NTB Scanpix
Annonse

I Paris ble verdens statsledere enige om klimamålene. Og vi må alle forvente av våre statsledere at de gjør det som er nødvendig for å nå målene. Den siste rapporten til klimapanelet er krystallklar; vi har snart ikke mer tid igjen hvis vi skal nå klimamålene. Vi ser virkningene allerede. Det haster. Dette er også et hovedpunkt i alle mine foredrag. Det betyr at verden må – og vil – bruke mindre olje. Og jeg gjentar – at verden ikke kan nå klimamålene uten at vi utvikler og tar i bruk karbonfangst- og lagring i stor skala.

Debatten er imidlertid ikke alltid like nyansert. Streikende skoleelever krever at verden skal slutte å bruke olje og gass. Mitt svar er at det ikke er mulig. Verden er avhengig av olje og gass i lang tid fremover. Og det er her scenarioene fra FNs klimapanel (IPCC) gir en viktig illustrasjon. Jeg viser ikke til 1,5 gradersrapporten og sier at verden skal fortsette som før. Jeg bruker den som illustrasjon på at også når vi skal bestrebe oss på å begrense temperaturveksten til 1,5 grader, så vil verden fremdeles trenge en betydelig del olje og gass for også å dekke verdens energibehov. Langt mindre enn i dag, men fortsatt betydelig. Så får forskerne ha meg unnskyldt at alle forutsetninger ikke får plass i et resonnement på under 1 minutt.

IPCC-rapporten om 1,5 graders oppvarming presenterer flere utslippsbaner, basert på resultatene fra mange klimamodeller og scenarioer. I «Summary for policymakers» presenteres fire ulike utslippsbaner (P1-P4). Dette er modelleringer av hvordan fremskrivingen av energimiksen kan se ut i 2050 dersom vi skal unngå global oppvarming på mer enn 1,5 grader. De fire utslippsbanene er ingen overshoot (P1) eller begrenset overshoot (P2) til en større grad av overshoot (P3 og P4) (overshoot er behov for negative utslipp utover i dette århundret, som bio-CCS eller å direkte fjerne CO2 fra atmosfæren).

Når Norsk olje og gass argumenterer for at det kan være om lag ¼ olje og gass i energimiksen i 2050 er det basert på nettopp disse modelleringene. Så er det ikke slik at samtlige av disse utslippsbanene kommer til om lag en fjerdedel olje og gass, men det er en rimelig gjengivelse av scenarioene som helhet.

Tallene for de ulike utslippsbanene ser slik ut:

P1: 16 prosent olje og gass i 2050

P2: 26 prosent olje og gass i 2050

P3: 26 prosent olje og gass i 2050

P4: 21 prosent olje og gass i 2050

Samtidig finnes det andre rapporter som kommer frem til at det er mulig med en global overgang til hundre prosent fornybar energi på tvers av sektorer, bl.a. en finsk-tysk studie fra LUT Universitet. Ser man imidlertid på beregningene for Europa i denne studien så forutsetter rapporten at produksjonskapasiteten for strøm i Europa øker fra 1200 GW til 11400 GW i 2050, der 8940 GW er sol og 2260 GW er vindkraft. Det betyr 293 GW installert solkraft hvert år i 30 år. Europa installerte 11 GW vind i fjor. Selv om installasjonene vil øke per år fremover, så ligger Europa allerede 800 GW på etterskudd dersom de skal komme i mål med fremskrivingene som er nødvendig i denne rapporten, da deres beregninger starter allerede fra 2015.

Dersom en tar utgangspunkt i det amerikanske energidepartementets omregninger for hvor mye 1GW utgjør i solceller og vindmøller, betyr det at Europa allerede henger etter med 2.500.000 solcellepaneler eller 344.800 vindturbiner, og det gjelder kun etterslepet. I tillegg er europeiske land på etterskudd med å få godkjent utbygging av overføringslinjer mellom områder som produserer mye fornybar kraft til de områdene som har for lite.

Det blir ekstremt krevende å legge om til en energimiks hvor vi unngår en oppvarming på mer enn 1,5 grader. Verden må gjennom endringer i et omfang vi aldri før har sett. Likevel er det teknisk mulig, men vil kreve stor politisk vilje og ikke minst oppslutning blant folk.

Vi har ikke luksusen at vi kan velge de løsningene vi liker best. Vi kommer til å trenge alle sammen. I tillegg til en massiv satsing på fornybar energi og energilagring så vil det være et svært stort behov for lav- og nullutslippsløsninger for produksjon og bruk av olje og gass dersom klimamålene skal nås. Equinors arbeid for å omdanne naturgass til hydrogen er et godt eksempel på en fremtidig bruk av gass som vil være uten utslipp.

Klimapanelets rapport om 1,5 grader er først og fremst en alvorlig tankevekker som viser at utslippene må ned. Av det følger selvsagt mindre bruk av olje og gass. Men når en del forskere kritiserer meg i forrige utgave av Morgenbladet for å feiltolke FNs klimapanel, så handler det om semantikk. Jeg er helt enig i det forskerne sier om at andelen fossile brensler vil – og må – gå ned. Og selv om mesteparten av energien i klimapanelets modelleringer for å nå 1,5 grader må komme fra fornybar energi, så viser klimapanelet også at en betydelig andel vil kunne dekkes av olje og gass samtidig som klimamål nås.

Både forskerne og jeg kan derfor ha nytte av å merke oss lederen for FNs klimapanel Hoesung Lee, som uttalte til NRK da han deltok på Zerokonferansen 7. november 2018, at selv om han ikke uttaler seg om politikken til enkeltland så vil det være fullt mulig å drive norsk olje og gassvirksomhet, og samtidig ta hensyn til klima. «Dette fordi det finnes teknologi tilgjengelig som kan kombineres med fossil brenselsteknologi. I tillegg kan Norge bruke sin kunnskap om teknologi for fornybar energi slik at diversifiseringen sammen med tradisjonell teknologi og karbonbrensel kan gi meningsfulle resultater» (ordrett oversettelse fra engelsk).

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

Administrerende direktør i Norsk olje og gass

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»