Annonse
09:54 - 15. juni 2019

Norsk Nasjonalt Venstrekonservativt Parti?

Her er et konkret forslag til hva som under bedre omstendigheter kunne vært et utmerket innledningskapittel i «Europaprogram for et mer internasjonalt orientert SV».

Etterlyser Europa-politikk: Fredrik Mellem i Europabevegelsen mener SVs politiske program sier påfallende lite om Europa og europeiske forhold. Arkivfoto: David Betzinger
Annonse

Hvordan kan det ha seg at et europeisk sosialistparti som SV ikke har en europapolitikk? I SVs politiske programmer er Europa og europeiske forhold nevnt færre ganger enn du kan telle på fingrene dine. Du vil finne én vag og uforpliktende setning om flyktningpolitikk, én setning som angår gjelden til enkelte sydeuropeiske land og én setning om å hente inspirasjon fra andre land i ruspolitikken. Ellers er SVs sosialisme tilsynelatende et rent nasjonalt innadvendt prosjekt, som bare er pyntet med «en dæsj» klima- og bistandspolitikk.

Sosialismen er en internasjonal ideologi, tuftet på en grenseløs solidaritet og et generelt og omfattende internasjonalt engasjement. Til det tilhører selvfølgelig også et engasjement for de nærmeste regionale omgivelser. Et sosialistisk parti som ikke har en politikk for den verdensdel partiet hører hjemme i, burde i prinsippet være en umulighet. Bærer SV i det hele tatt sitt navn med rette? Har partiet til hensikt å skaffe seg en europapolitikk, eller er partiet tilfreds med en tilværelse som Norsk Nasjonalt Venstrekonservativt Parti?

For få dager siden var det valg til Europaparlamentet. Det er synd at SV ikke hadde anledning til å bli representert. Om ikke annet fordi det da ville vært umulig for SV ikke å utstyre representanten sin med et politisk program. (Om en her skulle tenke at det er lite hva en enkelt representant kan utrette, er det bare å spørre Rødt og Bjørnar Moxnes til råds. Der i gården er det ingen som er i tvil om at én enkelt representant, i et utkanthjørne av opposisjonen – faktisk er hele forskjellen.) Ettersom SV faktisk ikke har en europapolitikk, vil jeg ta meg den frihet å foreslå for partileder Audun Lysbakken at de skaffer seg en. Jeg vil faktisk gå enda lenger. All den følgende tekst er et konkret forslag til hva som under bedre omstendigheter kunne vært et utmerket (i all beskjedenhet) innledningskapittel i et nytt:

Europaprogram for et mer internasjonalt orientert SV:

«SV er et EU-engasjert sosialistisk parti med en sterk grønn, solidarisk og internasjonal profil. Vi kjemper for et solidarisk Europa – solidarisk med sine egne dårligst stilte innbyggere, med verdens utsatte mennesker og med fremtidige generasjoner. Alle skal sikres rett til et fritt og verdig liv med mat, bolig, helse, utdannelse, kultur, arbeid og deltagelse i samfunnslivet, fritt for korrupsjon og krenkelser av grunnleggende rettigheter.

SV kjemper for et Europa med rett til en mangfoldig natur, uten ødeleggende klimaforandringer. Vi kjemper for et Europa hvor vi innenfor demokratiske rammer har respekt for forskjeller, uansett etnisitet, religion, seksualitet, kjønn eller politisk overbevisning. Den Europeiske Union er verdens eneste internasjonale politiske fellesskap hvor stater forplikter hverandre på å gjøre politisk tale til virkelighet. EU er samtidig vårt mest effektive middel for sammen å skape forandring i verden omkring oss. De europeiske land kan i dag ikke utrette mye alene, og slett ikke de små landene. Derfor spleiser vi sammen vår suverenitet i EU og får dermed større innflytelse – også med tanke på de virkelig store spørsmålene og ikke minst i internasjonale organer som WTO og FN.

Sammen har vi i EU mer beslutningskraft enn summen av de enkelte land. Kampen mot ulikhet, for et sterkere demokrati og grønn omstilling kan bare vinnes i fellesskap. De senere år har EUs medlemsland vært preget av en rekke alvorlige kriser med ungdomsledighet, populisme samt flyktning- og migrantstrømmer, som dels har satt tydelige spor i den folkelige støtten til EU og dels har tydeliggjort nødvendigheten av et velfungerende samarbeid. Samtidig er USA på vei vekk fra Europa, og derfor er behovet for europeisk lederskap i dag større en noensinne. Ekstraordinære begivenheter, som brexit og valget av Trump i USA, har imidlertid vist viktigheten av et EU som står sammen. De to største truslene mot vårt samfunn og levevilkår i dag er klimaforandringene og voksende ulikhet. Særlig på klimaområdet, hvor det er tatt viktige skritt, er vi langt fra målet. Løsningene på de to utfordringene henger sammen. Det blir ekstra vanskelig å klare klimautfordringene, hvis mange opplever at deres helt påtrengende nød ikke møtes. Felles løsninger i EU er vårt beste og mest effektive svar når Europa utfordres av for eksempel flyktningstrømmer, skattefusk, klimaforandringer, sosial dumping og økende fattigdom i flere av EUs medlemsland.

Høyrefløyen i Europa er stadig for sterk. EU er – akkurat som Stortinget – en politisk kampplass for fremtidens grønne og solidariske Europa.»

 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Civita har ikke utviklet noen «felles ideologisk plattform» rettet mot «unge sjeler og sinn»
Rekorden i antall uføre er et problem
Heideggers søken etter det ekte, er ikke nødvendigvis et utslag av totalitarisme