Annonse
00:00 - 28. juni 2019

Kjønnsforskjellene tåkelegges

Det er tydeligvis bedre å beskylde meg for uredelighet enn å forsøke å forstå de kjønnsforskjellene som eksisterer i utdanningssystemet.

Illustrasjon: Stine Kaasa
Annonse

I en kronikk i Morgenbladet 21. juni hevder fem forskere ved Universitet i Agder at jeg foretar et karakterdrap på lærerne, og bedriver uredelig formidling av forskning om kjønnsforskjeller i skolen gjennom blant annet NRK Brennpunkts program «Kjønnskampen». Begrunnelsen for at jeg bedriver såkalt karakterdrap på lærere er at jeg uttrykker at karakterforskjeller mellom gutter og jenter kan ha noe med læreres vurderingspraksis å gjøre. Jeg synes det motsatte ville være oppsiktsvekkende, nemlig å uttrykke kjønnsforskjeller i karakterer ikke kan ha noe med vurderingspraksis å gjøre.

Det er i dag et faktum at jenter har 4,5 grunnskolepoeng mer enn gutter etter 10. klasse, i tillegg til at 70 prosent flere gutter enn jenter går ut av grunnskolen uten grunnskolepoeng fordi de mangler vurderingsgrunnlag eller har strykkarakterer. Grunnskolepoeng er gjennomsnittskarakterer ganget med 10, og 4,5 grunnskolepoeng utgjør nesten et års fremgang i læring i skolefag. Dette er en betydelig forskjell som også gjenspeiles ved at 11 prosent flere jenter enn gutter fullfører og består videregående opplæring som også baserer seg på karakterer og vurdering. Dette er urovekkende store forskjeller som bidrar til at gutter har lavere sannsynlighet for å komme ut i arbeidslivet og mindre mulighet til å ta høyere utdanning. I dag er 59 prosent av studentene i høyere utdanning kvinner.

Dette er fakta som ikke kan underkjennes, og spørsmålet er da hvordan vi kan forstå kjønnsforskjellene. Leder for Pisa-undersøkelsen i OECD Andreas Schleicher uttrykker, på bakgrunn av hvordan gutter og jenter presterer i skolen i ulike land, at det ikke er noe som tilsier at gutter eller jenter har ulike forutsetninger for læring i skolefag. Derfor er det vesentlig å analysere hva som foregår i skolen, blant annet lærernes vurderingspraksis, om vi ønske å forstå kjønnsforskjeller.

Mitt poeng er at det for skoleåret 2018/19 ikke er kjønnsforskjeller om vi ser samlet på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5., 8. og 9. trinn. Nasjonale prøver er et standardisert målingsverktøy som er anonymt og ikke bygger på lærernes skjønnsvurderinger. Her måles det noe annet enn det gjøres med karakterer i fag, men det er likevel interessant at gutter gjør det påfallende bedre her enn på standpunktkarakterer. Agderforskerne mener at nasjonale prøver ikke kan brukes som grunnlag fordi de måler grunnleggende ferdigheter og ikke bredden i fag. I Hedmark har vi imidlertid bedt lærerne bruke sitt profesjonelle skjønn til også å vurdere elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Vi finner nesten like store kjønnsforskjeller i lærernes vurdering av grunnleggende ferdigheter som i vurdering av skolefaglige prestasjoner i fag. Læreres vurderingspraksis bør derfor drøftes opp mot kjønnsforskjeller, fordi det ikke er kjønnsforskjeller i nasjonale prøvers måling av grunnleggende ferdigheter mens det er det i lærernes vurdering av grunnleggende ferdigheter.

Sammenhengen mellom karakterer og bestemte sosiale ferdigheter bør studeres nærmere.

Det er videre en klar sammenheng mellom lærernes vurdering av elevenes sosiale ferdigheter og deres vurdering av elevenes skolefaglige prestasjoner. Jenter blir av lærerne vurdert til å ha klart bedre sosiale ferdigheter enn gutter, og kjønnsforskjellene er størst i vurdering av elevens tilpasning til skolen. Sammenhengene uttrykker at de elevene som tilpasser seg skolen godt, får gode karakterer, og jentene tilpasser seg skolen bedre enn guttene. 

Denne sammenhengen mellom karakterer og bestemte sosiale ferdigheter bør studeres nærmere. Det er også støtte for en slik mulig forståelse ut fra teorier om sosial og kulturell reproduksjon i skolen. Disse teoriene uttrykker at skolen og lærerne verdsetter og belønner noen væremåter og uttrykksformer som noen elevgrupper har mer av enn andre, for eksempel barn av foreldre med høyt utdanningsnivå og jenter.

Det er etter min mening ikke uredelig å formidle fakta om kjønnsforskjeller og samtidig antyde noen forklaringer som det også er teoretisk støtte for, men når dette er tilknyttet kjønnsforskjeller i jenters favør blir det tydeligvis problematisk. Da er det tydeligvis bedre å beskylde forskeren for uredelighet og karakterdrap, enn å forsøke å forstå og forklare de kjønnsforskjellene som eksisterer i utdanningssystemet. Slik tåkelegges kjønnsforskjeller, og det er uheldig om vi skal realisere målet om en likeverdig skole der alle elever skal ha de samme mulighetene.

Thomas Nordahl

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

«Enhver by med respekt for seg selv skal bli en smartby.»