Annonse
00:00 - 14. juni 2019

Hvor vokser de norske palmene?

Det er ikke rart at norske utslipp tilsynelatende gikk ned i 2017. 

Palmeolje: I regionen Los Llanos i Colombia dyrker det norskeide firmaet Prestige palmer til fremstilling av palmeolje, som deretter blir til biodiesel. Store deler av verdens palmeoljeplantager dyrkes på områder der det før var regnskog. Mads Nissen / NTB Scanpix
Annonse

I en melding fra SSB datert 3. juni står det at norske klimagassutslipp økte i 2018, etter en liten nedgang i 2017. SSB skriver: «Økningen i CO2-utslipp skyldes en betydelig reduksjon i andelen biodrivstoff i drivstoffblandingen. Nedgangen i andelen biodrivstoff skyldes en kraftig reduksjon av importert palmeolje». I en fotnote får vi forklaringen: «CO2-utslipp er i henhold til internasjonale retningslinjer ikke med i denne statistikken.» 

Altså: Utslipp fra «bioenergi» blir ikke bokført. Da er det ikke rart at norske utslipp tilsynelatende gikk ned i 2017, på grunn av storimport av miljøskadelig palmediesel. Det er heller ikke rart at utslippene tilsynelatende økte igjen i 2018, da bruken av palmediesel ble kraftig redusert. Det dreier seg altså om bokførte utslipp. De reelle utslippene har holdt seg noenlunde konstant.

De «internasjonale retningslinjene» som SSB viser til er EUs regelverk, som Norge og SSB står fritt til å følge eller la være å følge. Dette regelverket er i en årrekke blitt stadig skarpere kritisert av klimaforskere, deriblant mange medforfattere av FNs klimarapporter. Den er også blitt kraftig kritisert av EUs eget vitenskapelige utvalg for miljøsaker. Grunnen til kritikken er at regelverket fører til misvisende utslippstall og oppmuntrer til «klima»tiltak som i praksis gir økte utslipp, som for eksempel palmedieselskandalen. Praksisen blir likevel opprettholdt takket være press og påvirkning fra bioindustrien – de samme kreftene som Jens Stoltenberg omtalte som «det miljøindustrielle kompleks» i sin politiske selvbiografi.

Når det gjelder palmediesel, er det påvist i flere studier at produksjonen fører til store utslipp ved direkte og indirekte arealbruksendringer. Den mest omfattende studien har beregnet disse utslippene til tre ganger utslippene ved bruk av vanlig diesel. Og da er ikke utslippene ved bruk av palmediesel regnet med. I SSBs statistikker er de sistnevnte utslippene satt til 0, akkurat som om palmediesel brenner på en helt annen måte enn vanlig diesel! Dette er grunnen til at bokførte utslipp i Norge gikk ned i 2017, og opp igjen i 2018.

Dette karbonjukset er til glede for produsentene av bioenergi.

SSB viser dessuten til Miljødirektoratet, som kort og godt fastslår: «Utslipp fra bioenergi regnes som 0, fordi disse utslippene fanges inn igjen ved tilvekst». Men når det gjelder palmediesel, er tilveksten allerede trukket fra i de studiene som viser utslipp i produksjonslandene. Miljødirektoratets begrunnelse for 0 utslipp i Norge betyr dermed at utslipp fra palmediesel i Norge fører til en ekstra tilvekst i Norge. Da er det naturlig å spørre: Hvor vokser de norske palmene?

Det er sterkt beklagelig at også SSB bidrar til å opprettholde den praksisen som tidsskriftet New Scientist har kalt «the great carbon scam». Dette karbonjukset er til glede for produsentene av bioenergi, men til stor skade for klimaarbeidet.
 

Øyvind Kvernvold Myhre

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Civita har ikke utviklet noen «felles ideologisk plattform» rettet mot «unge sjeler og sinn»
Rekorden i antall uføre er et problem
Heideggers søken etter det ekte, er ikke nødvendigvis et utslag av totalitarisme