Ideer

Hun setter militærdiktatorer på tiltalebenken

Rettsapparatet i Guatemala er på det nærmeste helt kuet. Yassmin Barrios holder liv i sakene mot overgriperne.

---

Jussens helter

Hans Petter Graver presenterer tolv jurister som valgte å følge sin samvittighet fremfor å leve opp til systemets krav. Tekstene kan leses i fullversjon på Juridika Innsikt.

---

Når et folk frigjør seg fra overgrep og undertrykkelse kommer før eller siden oppgjøret med fortiden. Rettferdigheten krever at de ansvarlige for ugjerningene blir stilt til ansvar, men i mange tilfeller fortsetter de tidligere makthaverne i mektige posisjoner i samfunnet.

En modig dommer kan under slike omstendigheter spille en stor rolle for utviklingen av en rettsstat. En slik rolle har den unge kvinnelige dommeren Yassmin Barrios tatt i Guatemala, til alles overraskelse, mot alle odds og til en høy risiko. Hun har satt flere av landets øverste militære på tiltalebenken – og dømt dem.

Da fredsavtalen i Guatemala ble undertegnet i 1996, startet arbeidet med forsoning etter førti års borgerkrig. Med støtte og press fra FN og andre internasjonale aktører ble overgrep som var blitt begått under konflikten, kartlagt.

Det ble nedsatt to sannhetskommisjoner. Undersøkelsene avdekket at mer enn 200 000 mennesker var drept, mange av dem i 626 rene massakrer av sivilbefolkningen. 45 000 var savnet og over en million mennesker drevet på flukt til Mexico eller USA. Fire av fem ofre var fra mayafolket og 95 prosent av overgrepene var statlige styrker direkte ansvarlig for. Kartleggingen ble motarbeidet av de ansvarlige for overgrep under krigen – også med vold.

Aller tydeligst var dette da biskopen Monsignor Juan José Gerardi i 1998 presenterte en rapport med tusener av vitneutsagn om massakre, militære operasjoner, bortføringer, voldtekter, tortur og offentlige henrettelser under diktaturet. To dager etter at rapporten ble presentert, ble biskopen brutalt slått i hjel.

Tre militære, herunder to høyere offiserer, ble tiltalt for mordet. Til alles overraskelse ble de dømt i juni 2001. Dette var en rettsavgjørelse ingen hadde ventet fra Guatemalas nedkjørte og korrupte rettssystem. Dommeren var den unge Yassmin Barrios.

Guatemalas rettssystem er svakt, ineffektivt og korrupt. Straffesystemet rangeres på 109. plass av de 126 landene i indeksen World Justice Project. Domstolene har tradisjonelt vært infiltrert av organiserte kriminelle. I noen tilfeller har dommere i saker mot mektige tiltalte opptrådt med maske i retten for ikke å bli gjenkjent.

Kvelden før saken mot Gerardis drapsmenn ble det kastet en brannbombe inn i huset der Barrios bodde med sin mor. Barrios ba til Jesus om at ikke noe skulle skje med dem. Så ringte hun politiet og pressen. Hun var sint og tenkte «Dreper de meg så dreper de meg. Men de skal sannelig høre hva jeg har å si først!»

Saken endte med at de tre ble dømt til tretti års fengsel. Dommen ble angrepet og ble senere redusert til tyve år. Ti av vitnene er senere blitt myrdet og det er også en av de domfelte. Siden dommen i 2001 har Barrios måttet ha politibeskyttelse over alt hvor hun beveger seg.

«Det var gjennom denne saken jeg lærte hva som hadde skjedd i landet vårt i løpet av krigen. Jeg forsto at det aldri vil bli fred uten at vi oppnår rettferdighet», har Barrios siden sagt.

Hvem er så denne jusheltinnen? Iris Yassmin Barrios Aguilar er født i 1962. Hun var den første i sin familie som tok akademisk utdannelse og hun startet på jusstudiet i 1982, samme året som generalen Ríos Montt grep makten ved et kupp. I dag leder hun en av en av Guatemalas tre såkalte høyrisikodomstoler.

Yassmin Barrios er representant for en ny dommertype i Guatemala, både som kvinne og som en «fra folket». Tidligere var det vanlig at dommerne var menn som kom fra de øvre klassene og var mer konservative. Det er i ferd med å endre seg. De nye dommerne oppfatter seg som forkjempere for rettssikkerhet og rettferdighet og mener at det er nødvendig å styrke dommernes rolle og bekjempe korrupsjon. Men det er en farlig virksomhet, og mange blir utsatt for angrep.

I 2006 etablerte FN Den internasjonale kommisjonen mot straffrihet i Guatemala (CICIG) for å støtte arbeidet med å bekjempe korrupsjon og å bringe ansvarlige for overgrep for retten. Etter påtrykk utenfra etablerte til slutt Guatemalas høyesterett i 2009 tre spesialdomstoler som skulle håndtere såkalte høyrisikosaker.

Høyrisikosaker betyr at alle dommere, aktorer, tiltalte, forsvarere og andre involverte har en høy risiko for å bli utsatt for attentat.

Domstolene behandler kun saker om folkemord, tortur, forbrytelse mot menneskeheten og saker om organisert kriminalitet som hvitvasking, narkotikaforbrytelser og finansiering av terror. Fra 2012 har den norske dommerforeningen vært aktivt inne med et prosjekt for å støtte rettsstaten og dommere i Guatemala. Både påtalemyndighetens arbeid, og de tre spesialdomstolene ble aktivt støttet av CICIG og andre internasjonale organisasjoner.

Tre år etter spesialdomstolene var opprettet, behandlet de en sak mot selveste diktatoren General José Efraín Ríos Montt. Monnt sto tiltalt for folkemord og forbrytelse mot menneskeheten under sin regjeringstid i 1982 og 1983. Rettssaken ble innledet i mars 2013. I dommersetet satt Yassmin Barrios og to meddommere.

Opptakten til folkemordet var en massakre i april 1981 da et lite Ixilmayasamfunn i fjellene ble angrepet av militære. Mellom 70 og 90 personer ble myrdet. De øvrige ble jaget på flukt i fjellene mot Mexico i nord i landet hvor de overlevde fra hånd til munn inntil borgerkrigen sluttet i 1996.

Ríos Montt var ikke den eneste av Guatemalas diktatorer som begikk systematiske politiske drap, men han skilte seg ut ved systematisk brutalitet. I løpet av hans 17 måneder ved makt omkom eller forsvant over 80 000 personer.

Da saken mot Ríos Montt og hans etterretningssjef José Mauricio Rodríguez Sánchez startet, ble den forsøkt torpedert fra mange hold. Men verdenssamfunnet fulgte rettssaken med argusøyne, så omkostningene ved dommerdrap og fysiske trusler ville vært høye, noe som nok satte en grense for de mest ekstreme tiltakene.

I stedet ble alle mulige juridiske knep ble forsøkt. Advokatene forlangte å få legge frem en lang rekke dokumenter som bevis, uten noe forsøk på å fremskaffe disse. Barrios nektet å utsette saken, men måtte bøye seg for en kjennelse fra konstitusjonsdomstolen om at forsvaret hadde rett til å fremlegge de dokumentene de ønsket som bevis. En stund var saken kjent ugyldig av en undersøkelsesdommer, til konstitusjonsdomstolen avsa en kjennelse om at den skulle fortsette.

Dagen da rettssaken åpnet, stilte Ríos Montt brått med en ny advokat. Advokaten Francisco García Gudiel forlangte å få saken utsatt så han kunne sette seg inn i den. Dommer Barrios avviste ønsket. García Gudiel forlangte da at Barrios og en av de andre dommerne måtte vike sete som inhabile fordi han var uvenn med Barrios og venn med den andre. Retten kvitterte med at en advokat med slike relasjoner til dommere i en sak ikke kan tre inn i saken når den er i gang og ba advokaten forlate lokalet.

Midt under saken, etter vitneførsel fra soldater som hadde vært med på å brenne og herje i en landsby, rykket en gruppe mektige menn ut med en annonsekampanje i avisene. De hevdet der at det ikke hadde funnet sted noe folkemord, og at rettssaken ville skape vanskeligheter for den pågående fredsprosessen og lede til mer politisk vold. Kampanjen fikk støtte fra det politiske establishmentet, til og med fra presidenten Pérez Molina, selv tidligere militær, og flertallet i nasjonalforsamlingen. Vitner i saken hadde uttalt at Pérez Molina selv hadde vært med på handlingene.

Presset på dommerne var enormt. Da dommen falt, lød den likevel «skyldig». Ríos Montt ble dømt til 50 år i fengsel for folkemord og 30 år for forbrytelse mot menneskeheten. Sánchez ble frifunnet på grunn av manglende bevis for delaktighet. Dette var første gangen en statsleder ble dømt for folkemord i en nasjonal domstol.

Reaksjonene var sterke. Ríos Montts tilhengere, grupper som hadde vært delaktige i terror rundt i landet under krigen, truet med å «paralysere landet». Det kom flere bombetrusler, og det ble satt i gang svertekampanjer mot dem som hadde vært med i saken, med spesiell brodd mot Yassmin Barrios. Hun ble også truet både med disiplinære reaksjoner, straffesak og sivile søksmål.

Dommen var en seier for retten i Guatemala. Barrios og hennes meddommere demonstrerte sin uavhengighet midt i en voldsom mediekampanje mot dem, en kampanje ledsaget av trusler og bomber. Hun og hennes kolleger sto i denne saken frem som rollemodeller som viser betydningen av personene der systemet selv er råttent.

Saken fikk etterspill for flere av de involverte. Etikkutvalget til advokatforeningen fattet et vedtak med brodd mot Barrios etter klage fra advokat Garcia Gudiel. Vedtaket ble opphevet av Guatemalas konstitusjonsdomstol som fastslo at advokatforeningen ikke hadde myndighet til å sanksjonere en dommer for sin opptreden i retten.

Riksadvokaten som tok ut tiltalen mot Rios Montt, fikk sitt åremål terminert seks måneder før tiden. Aktor i saken ble tiltalt for misbruk av myndighet. De mektige ansvarlige for overgrepene hadde således kontroll med mesteparten av rettsapparatet og brukte det for å slå tilbake mot de dommere og aktorer som søkte å bringe dem til ansvar.

Rettsapparatet i Guatemala er på det nærmeste helt kuet. Likevel er det fortsatt liv i saker mot de ansvarlige for overgrepene.

«Kvinner er bærere av livet », skrev Barrios. «Ved å bryte ned deres selvbilde gjennom gjentatte fysiske overgrep er det ikke bare kvinnene selv, men menneskeheten som er blitt skadet», sa Yassmin Barrios da hun i 2016 avsa dom mot to tidligere militære tjenestemenn for bruk av kvinner som sexslaver ved militærbasen Sepur Zarco.

Den tidligere kommandøren for militærbasen og en av hans offiserer ble dømt til henholdsvis 120 og 240 år i fengsel. De to ble også dømt for drap. Saken avslørte systematisk bruk av seksuelle overgrep mot mayakvinnene som middel til å bryte ned mayasamfunnet.

I 2014 mottok Yassmin Barrios US Secretary of States «International Women of Courage Award» av Michelle Obama. Dette er en årlig pris som tildeles kvinner som har utvist «lederskap, mot, evner og villighet til å ofre for andre, særlig for å fremme kvinners rettigheter». I 2017 ble hun utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo.

Mer fra Ideer