Kronikk

Derfor skal vi bry oss om G20-toppmøtet i Japan

Utfordringene knyttet til frihandel og markedstilgang er svært viktige for Norge. Det vil de fortsette å være når G20 forflytter seg til Riyadh i 2020.

Denne helgen arrangeres G20-toppmøtet i Asia for tredje gang siden gruppen så dagens lys for elleve år siden. I forkant av møtet mellom verdens største økonomier i Osaka, har spekulasjonene om hvorvidt G20-landene vil gi seg i kast med en rekke globale utfordringer – både innen handel, klima og demografi – vært mange, og det i en tid preget av urovekkende gnisninger mellom Kina og USA, gruppens to mektigste medlemmer.

G20 anses som verdens fremste forum for økonomisk samarbeid. Toppmøtet har også sine røtter i et forsøk på krisehåndtering etter finanskrisen. Derfor er det ikke overraskende at redusering av økonomisk risiko og rystelser i det globale systemet står høyt – om ikke høyest – på prioriteringslisten i Osaka.

Selv om trusselen om en global handelskrig er svært bekymringsverdig for Norge, grunnet vår åpne økonomi og beskjedne størrelse, er ikke dette den eneste saken på Osaka-agendaen med betydning for oss.

2019-toppmøtet har åtte temaer: global økonomi, handel og investeringer, innovasjon, miljø og energi, arbeid, forbedring av kvinners stilling, utvikling og helse. Selv om Norge ikke er et G20-land, er alle disse temaene i tråd med norske interesser og internasjonalt engasjement. Alle er også områder hvor Norge kan bidra – særlig når det gjelder finansteknologi, hav og styrkning av kvinners stilling i økonomi og samfunn.

Siden det første toppmøtet i kjølvannet av finanskrisen i 2008, har hastigheten på finanstransaksjoner akselerert takket være teknologiske fremskritt. Dette har også ført med seg utfordringer når det gjelder hastigheten på kapitalbevegelser og valutakursenes volatilitet.

Som svar på dette anbefales utviklingstiltak for å modernisere finanssystemer gjennom å fremme finansteknologi (fintech) og reguleringer mellom G20-landene. Norge er i verdensklasse når det gjelder finansteknologi. I år etablerte regjeringen for eksempel en «regulatorisk sandkasse» for fintech, der selskaper får mulighet til å teste ut innovative produkter, teknologier og tjenester.

Dette området vil sannsynligvis bli gjenstand for mer interesse fra G20-landene, og er et felt hvor Norge kan bidra med både ekspertise og erfaring.

Vern av havmiljøet og økosystemene i havet og langs kysten, er prioriterte temaer på toppmøtet i Japan. Norge er en standhaftig forkjemper for forståelse av sammenhengen mellom god miljøtilstand, bærekraftig ressursbruk og økonomisk vekst. Globale havspørsmål prioriteres i utenrikspolitikken: I fjor lanserte Erna Solberg både et internasjonalt høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi og et bistandsprogram mot marin forsøpling, som en del av Norges havsatsing.

I forkant av G20-toppmøtet har norske forskere har bidratt med anbefalinger for bedre forvaltning av havene, gjennom forsknings- og rådgivningsnettverket Think 20 (T20). De poengterte at G20 er en forsamling av kyststater, og at havene vil spille en avgjørende rolle for å oppnå bærekraftsmålene, spesielt mål 2 (utrydde sult) og 14 (liv under vann).

Norges havsatsing fortsetter i oktober, som vertskap for Our Ocean-konferansen, hvor mange av G20-landende vil delta.

Vi bør spille en viktig rolle som rådgiver for G20-landene.

Styrkning av kvinners stilling i økonomi og samfunn er et gjennomgående tema for toppmøtet, og et hvor vertslandet Japan ofte spør Norge om råd.

I 2014 forpliktet G20-landene seg til å redusere kjønnsgapet i arbeidsmarkedet med 25 prosent innen 2025 («25 by 25»). Dette er hjørnesteinen i G20s arbeid, og en fortsettelse av bærekraftsmålenes lovnad om at ingen skal utelates. Interesseorganisasjoner har bedt G20-lederne om å holde fremgangen under kontinuerlig oppsikt, blant annet gjennom å lansere nasjonale handlingsplaner. Norge har allerede en egen handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken. Det gjør at vi bør spille en viktig rolle som rådgiver for G20-landene.

En stor utfordring for G20-agendaen er at den fort kan bli overambisiøs. Denne tendensen er kanskje også et uttrykk for at bedre internasjonal koordinering er sårt tiltrengt på mange områder i dagens verden av gjensidig avhengighet. Til syvende og sist handler G20 i 2019 om å forsvare kjerneambisjonene om åpne markeder og styrke global handel, og om å komme opp med løsninger for å redusere risiko og økonomisk ustabilitet. Utfordringene knyttet til frihandel og markedstilgang er svært viktige for Norge. Det vil de fortsette å være når G20 forflytter seg til Riyadh i 2020.

Mer fra Kronikk