Debatt

Demokratisk kompetanse

Er det på tide med integreringstiltak for stemmeberettigede arbeidsinnvandrere?

I Morgenbladets – for øvrig utmerkede – omtrentlige utregning «Gift eller avgift» forrige uke konkluderer utvalget i kapittel 4.2.3 om konjunkturledighet, at den østeuropeiske arbeidsinnvandreren må reise hjem når omstilling fra oljeøkonomien vil føre til at konjunkturledigheten øker. Allerede i 2006 påpekte Fafo i et notat at en del av arbeidsinnvandrerne fra Polen ikke hadde noen langsiktig plan om å reise hjem igjen, og en økende andel også hentet sine familier til Norge. 13 år er gått, og ikke mye er endret, bare omfanget og det ikke ubetydelige faktum at barna deres har vokst opp her i Norge. Nå har vi ifølge et nytt Fafo-notat (2019) nærmere 130000 arbeidsinnvandrere bosatt i Norge, fra særlig Polen, Litauen og Romania.

I rapporten fra 2006 etterlyser forfatteren en mer helhetlig tilnærming til hvordan arbeidsinnvandrerne skal integreres. Likevel er det per i dag få om ingen målrettede tiltak for å integrere denne gruppen av mennesker i Norge. Forventningen er fortsatt i stor grad at de skal klare seg selv eller reise hjem. Samtidig har denne gruppen, som politikken ikke interesserer seg for som annet enn mulig fleksibelt reservoar av arbeidskraft i oppgangstid, også etter tre års botid rett til å stemme ved kommune og fylkestingsvalg. En liten andel stemmer også. Mange flere kunne med fordel ha blitt oppfordret til å stemme.

Har vi egentlig råd til å la en stor del av elektoratet seile sin egen sjø?

Det er nødvendig for oss som samfunn at de som har stemmerett i Norge også har rett på en grunnleggende opplæring i hvordan det norske samfunnet og demokratiet fungerer. Ikke minst må de beherske norsk. Når mange arbeidsinnvandrere og deres familier, av så mange gode grunner, ikke velger å dra hjem igjen selv ved arbeidsløshet, så ville noen relevante tiltak for integrering også bidratt til at de ble mer fruktbare økonomiske, sosiale og politiske medborgere i Norge. For eksempel kunne de som har rett til å stemme også fått tilbud, eventuelt plikt, om å ta norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

Om de så skulle reise hjem igjen, har de i hvert fall fått en god innsikt i hvorfor Norge stort sett fungerer bedre enn deres egne land, slik at de kanskje kan også bidra der og i Europa. Har vi egentlig råd til å la en stor del av elektoratet seile sin egen sjø?

Simen Mørstad Johansen

Mer fra Debatt