Annonse
00:00 - 31. mai 2019

Vi trenger mindre kjønnskamp, ikke mer, skriver Kyrre Wathne.

Vi trenger mindre kjønnskamp, ikke mer, sier Kyrre Wathne.

Annonse

Å snakke om menns rettigheter er litt som å snakke om hvites rettigheter: Det høres ikke bra ut. Tankene går fort til mørke kjellerleiligheter og enda mørkere diskusjonsgrupper. Det er kvinner, ikke menn, som historisk er blitt holdt tilbake, og som har vært utgangspunktet for likestillingspolitikken. Men står vi i fare for å begå en overkorreksjon?

Et av de mest minneverdige poengene fra NRKs nye Brennpunkt-dokumentar «Kjønnskampen» var dette: Mens kvinnelige studenter får ekstrapoeng på 120 studier, er det tilsvarende tallet for menn 7, på tross av at kvinner i utgangspunktet har bedre karakterer og allerede utgjør 60 prosent av studenter i høyere utdanning.

Likhet for loven gjelder paradoksalt nok ikke i likestillingsloven. Den tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling. Til dette formålet egner en lang rekke mer eller mindre offentlige virksomheter seg, og de domineres alle av kvinner. Ni av ti kjønnsforskere er kvinner. Diskrimineringsnemnda er 93 prosent kvinner. Og så videre. Likestilling er kvinnesak.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Samtidig ser vi grunn til å besvare en sentral påstand som ligger til grunn for at han konkluderer med at dette er «en umulig bok».
Helseministeren har selv sviktet sin informasjonsplikt overfor regjering, storting og befolkningen og han har heller ikke fulgt loven.
Enige er vi også om at skal du bli god til å skrive, må du ikke bare skrive selv, men du må også lese mye.
Til Espen Ottosen: Medisinen har  vært en viktig premissleverandør for vår forståelse av kjønn.
«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»