Annonse
00:00 - 31. mai 2019

Svenske språktilstander

Unge i Norden blir stadig dårligere til å forstå hverandre.

Annonse

Nordmenn er langt bedre til å forstå dansker og svensker enn de er til å forstå oss. I en nyere undersøkelse ser vi at hele 83 prosent svarer at det er lett å forstå svensk. Det er mange årsaker til at nordmenn har bedre nabospråkforståelse enn dansker og svensker. Det viktigste er kanskje dialektenes sterke posisjon, som gjør oss vant med stor talemålsvariasjon, og det faktum at mange er oppvokst med svensk tv.

Men nabospråkforståelse er et kollektivt ansvar som er avhengig av ulike faktorer, deriblant forventninger. I norsk radio sendes svenske reportasjer med samme selvfølgelighet som norske, og danske intervjuobjekter hentes inn uten å bli oversatt. Denne tendensen står i sterk kontrast til tv-kanaler som lar en kjapp samtale mellom, eksempelvis, tre rogalendinger stå utekstet, samtidig som de slenger på undertekster med en gang en svenske sier «jaha». Budskapet er klart: Rogalandsk forstår du, svensk forstår du ikke. For de yngste er det enda verre – der må svensk og dansk tale nå dubbes til norsk.

De slenger på undertekster med en gang en svenske sier «jaha».

Asymmetrisk teksting og dubbing kan virke som en bagatell når vi i Norge er så mye bedre til å forstå folk i nabolandene enn de er til å forstå oss. Likevel er teksting og dubbing del av en urovekkende trend som først og fremst retter seg mot de yngre generasjonene. Samtidig som Norges (ofte godt voksne) P2-lyttere får gleden av å bryne seg på et dansk intervjuobjekt, tekstes svenske Paradise Hotel-deltagere så snart de åpner munnen, og programmets (ofte relativt unge) seere blir påmint om at svensk og norsk er ulike språk. Samtidig får jeg henvendelser fra svensk- og dansktalende forskere som opplever at svensk og dansk ikke fungerer som undervisningsspråk ved norske universiteter.

I nabolandene er situasjonen en ganske annen. Sannsynligvis har Sveriges tradisjonelle rolle som storebror i Skandinavia bidratt til at nabospråkene norsk og dansk kommer i andre rekke. Min erfaring som norsklektor i Stockholm og Uppsala er likevel at norsk fungerer utmerket som undervisningsspråk i Sverige. Derimot forventer studentene ofte at norsk skal være vanskelig å forstå, og jeg har mange ganger fått spørsmål om jeg pratar riktig norska. Svensk medieoffentlighet bidrar i stor grad til disse forventningene. Det verste er kanskje at nordmenn blir oversatt i programmer for voksne. Jeg har selv vært med i en livesending i svenske P1, der alt jeg sa ble simultanoversatt til svensk. Det er alvorlig hvis «oslodialekt», uttalt med østnorsk sj-lyd, må oversettes til «oslodialekt», uten østnorsk sj-lyd av frykt for at publikum ikke skal forstå. Når samfunnet ikke tar et kollektivt ansvar for nabospråkforståelsen, blir norsk og dansk fort fremmedspråk i Sverige. Vi står i fare for at det samme kan skje i Norge.

Forståelse av nabospråkene er en kulturarv som alle kan være med å bevare. Vi kan kjempe mot dubbing av skandinavisk barne-tv, insistere på å snakke norsk med svensk- og dansktalende, og vi kan kjempe mot at nabospråkene forsvinner fra læreplanene. De nye læreplanene vedtas i løpet av 2019, og det er fortsatt mulig å komme med innspill til innholdet.

Unge i Norden blir stadig dårligere til å forstå hverandre. I Danmark og Sverige kompenseres dette med ambisiøse mål for nabospråkforståelse i læreplanene. Det er trist hvis norske skolebarn ikke skal få de samme mulighetene som sine skandinaviske naboer. Vil du være med og bekjempe svenske språktilstander? Signer oppropet vårt om å bevare nordisk innhold i skolen!
 

Hedvig Solbakken

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse