Annonse
00:00 - 24. mai 2019

Spark patriarkatet av yogamatta, skriver Ida Jackson.

Spark patriarkatet av yogamatta, skriver Ida Jackson.

Annonse

Yoga og feminisme kan kombineres. Men å si at noe er greit å drive med fordi du er opptatt av politikk i tillegg, er et kjedelig utgangspunkt for diskusjon. Det er ofte slik at alt vi gjør med kroppene våre blir ting vi driver med «på siden», mens det sanne engasjementet skjer i skrift og debattmøter. Men yoga trenger sårt systemkritikken Willy Pedersen etterspurte i en bokanmeldelse denne vinteren. Selv tilbrakte jeg årets 8. mars på en yogahelg hvor dette var tema, og jeg er sikker på at en feministisk analyse av yoga har konsekvenser langt utenfor matta: Vi snakker om en bevegelsespraksis som inntil nylig utelukkende var for menn. Da yoga kom til vesten, ble den en (nesten) ren kvinneaktivitet. Gutteklubben som ble en jenteklubb, uten at selve praksisen har endret seg nevneverdig. Det gjør yoga til et likestillingslaboratorium. Når du overtar et rom som er tilpasset en kropp som er annerledes enn din egen, kommer de små forskjellene veldig tydelig frem.

Noen avklaringer: Yoga omtales ofte som en treningsform. Det er det ikke for meg. For meg er yoga en åndelig affære. Det er også grunnen til at det er «lett å gjøre narr av yoga». Andektighet er komisk. Andektige folk som har klemt hodet inn i lårene, tvunnet armene til en kringle og promper ufrivillig er skikkelig morsomt. Likevel er det viktig å holde frem at vi er mange som befinner oss på yogamatta med en dedikasjon som ikke hører treningsstudioet til. For meg som er vokst opp protestantisk, med troens kraft som en motsetning til kjødets lyst, er det svært befriende med en spiritualitet der kroppen får være med. Det er et frirom fra det cartesianske skillet mellom kjøtt og kognisjon som fremdeles preger hele den vestlige kultur. For selv om moderne forskning har som utgangspunkt at følelsene ikke kan skilles fra sentralnervesystemet, er dagligspråket vårt rundt kroppen basert på at den er et objekt som er underordnet fornuften vår. Vi kan si at vi ikke er fornøyd med kroppen vår, eller at vi skal ta godt vare på kroppen vår, som om vi snakket om et hus som vi trengte å pusse opp. Men kroppen er både livet vårt og måten vi tar inn verden på. Du kan ikke skilles fra kroppen din, og likevel er det nettopp det vi gjør. Vi snakker stadig vekk om «økende kroppspress», men jeg oppfatter ikke problemet som press. Jeg oppfatter problemet som økende avstandsstaken til nesten hele oss selv.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Helseministeren har selv sviktet sin informasjonsplikt overfor regjering, storting og befolkningen og han har heller ikke fulgt loven.
Enige er vi også om at skal du bli god til å skrive, må du ikke bare skrive selv, men du må også lese mye.
Samtidig ser vi grunn til å besvare en sentral påstand som ligger til grunn for at han konkluderer med at dette er «en umulig bok».
Til Espen Ottosen: Medisinen har  vært en viktig premissleverandør for vår forståelse av kjønn.
«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»