Civita-økonom Lars Peder Nordbakken skriver den 12. april at Friedrich Hayek ville «overregulere demokratiet med ekstraordinære konstitusjonelle virkemidler». Dette stemmer, men Nordbakken hevder videre at dette fremstår som noe av en gåte, ettersom Hayek ellers var så opptatt av frihet. Jeg er vanligvis ikke så flink med gåter, men akkurat denne tror jeg at jeg har forutsetninger for å løse.
Nordbakken skriver at «[d]et store temaet for Hayek, var å gjenreise forståelsen for frihetens politiske og institusjonelle forutsetninger». Dersom man går litt lenger inn i detaljene, er det imidlertid nokså tydelig at Hayek så nettopp demokrati som noe av en trussel mot friheten.
Som Nordbakken er inne på, mente Hayek at det han kalte «økonomisk planlegging» ledet til ufrihet, og han observerte hvordan demokrati med allmenn stemmerett innebar at staten ble satt under press fra arbeidere og fattigfolk for å «gripe inn» i økonomien for å oppfylle den franske revolusjons idealer om frihet, likhet og brorskap. Problemet, ifølge Hayek og andre samtidige nyliberalister, var bare at velmenende politikere, og massene som stemte på dem, ikke forsto hvordan den organisk utviklede markedsordenen fungerte. Med økonomisk planlegging ville de dermed ødelegge ikke bare for individets frihet, men for hele den vestlige sivilisasjon.
Ønsket om å vingeklippe demokratiet for å kapsle inn markedsmekanismen og beskytte den mot irrasjonelle, politiske «inngripener», er dermed ikke et gåtefullt sidespor i Hayeks tenkning, men en helt logisk konsekvens av hans syn på markedsmekanismen som frihetens forutsetning.
Ola Innset