Annonse
00:00 - 31. mai 2019

Å leve eller velge døden

Ole Martin Moen og Aksel Braanen Sterri argumenterer skarpsynt, men enøyd for dødshjelp, skriver Morten Magelssen.

Fra den danske fotografen Cathrine Ertmanns bildeserie «Om å dø / About Dying». Foto: Cathrine Ertmann
Annonse

Medisinen har aldri kunnet avhjelpe lidelse så godt som nå. Hvorfor er det da først i vår tid at kravet om aktiv dødshjelp tiltar i styrke? Svarene må primært søkes utenfor helsetjenesten: Dagens mennesker er individualister. De vil ta sine valg selv, de søker stadig økende kontroll over egen tilværelse. I kjølvannet følger minkende toleranse for lidelse, usikkerhet og risiko. Uten religionene er det vanskelig å sette absolutte grenser: Ja, det er galt å ta liv, men hva når livskvaliteten er borte, lidelsen dominerer og personen selv ber om å få dø?

I de fleste vestlige samfunn har legalisering av dødshjelp kommet på agendaen. Åtte amerikanske stater har legalisert legeassistert selvmord, der pasienten selv inntar de dødbringende medikamentene. Benelux-landene og Canada tillater i tillegg eutanasi, der legen setter dødssprøyten.

I Norge ser vi samme mønster som i andre land: Folket støtter legalisering (60-75 prosent i ulike undersøkelser), legene og politikerne er i hovedsak mot. Fremskrittspartiet og noen ungdomspartier er unntaket, men Frps prinsippvedtak om legalisering har lenge vært sovende.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Samtidig ser vi grunn til å besvare en sentral påstand som ligger til grunn for at han konkluderer med at dette er «en umulig bok».
Helseministeren har selv sviktet sin informasjonsplikt overfor regjering, storting og befolkningen og han har heller ikke fulgt loven.
Enige er vi også om at skal du bli god til å skrive, må du ikke bare skrive selv, men du må også lese mye.
Til Espen Ottosen: Medisinen har  vært en viktig premissleverandør for vår forståelse av kjønn.
«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»