Annonse
00:00 - 16. mai 2019

Ikke kødd med Helgelandskysten

Kjære regjering, storting, og Nord universitet: Helgeland er i full gang med å mobilisere.

Føirbannja: «Vi er eitraness føirbannja fordi vår lokale tilgang på samfunnsmessig vital høyere utdanning står i fare for å bli sendt vekk for godt«, skriver helgelending Øyvind Thomkhieo Berg. Her er statsminister Erna Solberg på besøk på Helgelandskysten. Helge Mikalsen/VG/NTB scanpix
Annonse

I Sandnessjøen poserer illsinte bunadskledde kvinner – med knyttet neve – bak statsministeren i det hun blir intervjuet av riksdekkende medier. I sosiale medier har det dannet seg et ekkokammer av en trolig eksponentielt voksende Facebook-gruppe, i skrivende stund bestående av omtrent 18000 helgelendinger og andre sympatisører. De mest illsinte av oss – Nesnaværingene – har i ekte fransk stil begynt å tenne på oljefat og blokkere sin eneste riksvei.

Opprørene er stort sett utført med et halvhjertet ironisk helgelandssmil om munnen. Temaet er like fullt alvorlig, og såpass samlende, at til og med vi helgelendinger stort sett har klart å begrave stridsøksene oss imellom. Det er litt spesielt.

På generelt grunnlag er vi, som vanlig, leie av demonteringen av distriktene vi bor i. Mer spesifikt, akkurat denne gangen, er vi eitraness føirbannja fordi vår lokale tilgang på samfunnsmessig vital høyere utdanning står i fare for å bli sendt vekk for godt.

Med et pennestrøk ført av ledelsen ved Nord «universitet» kan vår fremtidige tilgang på lærere og sykepleiere strupes. Da blir det omsider vanskelig(ere) å leve på Helgeland, for vi trenger lærere og sykepleiere for å leve her. Og tro det eller ei: det finnes folk som vil leve her. Men akkurat det er vel ikke så viktig, for i nordlandsmetropolen Bodø skal det forsøksvis etableres et slags universitet.

Nord universitet er en trussel mot våre ordentlige universiteters troverdighet.

La meg gjøre det klinkende klart at Nord universitet slettes ikke fremstår som noe universitet i dag. For hva er et universitet? Jo, det er en bautastein innen forskning. Det er en sentral kunnskapsinstitusjon som i hovedsak tenderer mot rent teoretiske utdanninger (som for eksempel lingvistikk), og særlig teoretiske profesjonsutdanninger (som for eksempel medisin).

Er Nord universitet en bautastein innen forskning og slike teoretiske utdanninger? Svaret er enkelt: nei. Det Nord universitet derimot er, er en trussel mot våre ordentlige universiteters troverdighet. Med sine argusøyne har Nokut derfor lenge fulgt med på Nord.

Nord universitet består i dag av en fusjon av tre tidligere høgskoler, herunder Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Nord-Trøndelag, og Universitetet i Nordland. Sett bort fra et samfunnsvitenskapelig fakultet, ligner Nords fakulteter fortsatt mer på høgskolefakulteter enn noe annet. Det er et markant høgskolepreg over hele greia, tross et helt nytt og for enkelte catchy felles merkevarenavn.

Med Nokut pustende i nakken er det veldig forståelig at konstituert rektor ved Nord universitet forsøker å kvitte seg med høgskolepreget sitt. Hun ser seg nødt til å foreslå nedlegging av studiestedene Nesna, Sandnessjøen; i praksis det meste utenfor Bodø. Det kan for eksempel Bjarne Brøndbo og 6000 nordtrøndere skrive under på.

For forsøksvis å sikre videre universitetsstatus ser hun seg nødt til å satse på forskning av høy kvalitet. Hun må forsøksvis gjøre dette ved å samle sine spredte fagmiljøer, for hun har innsett at regionale høgskoler faktisk ikke driver noe særlig med forskning. De holder jo i hovedsak på med livsviktig yrkesrettet utdanning, så da må de legges ned, slik at universitetet kanskje kan eksistere videre – som en konsentrasjon av høgskolekrefter.

Dette blir jo bare for dumt, kjære regjering og storting.

Det ligger til grunn en sentral misforståelse i forskningshysteriet som for tiden rår i Norge. Misforståelsen beror på en merkelig idé om at universiteter er bedre enn høgskoler, alltid. Slike holdninger avslører blant annet en hårreisende misforståelse av det symbiotiske forholdet mellom utdanning og forskning, der det ene ikke springer ut av det andre. Selv universitetsprofessoren har vel hatt barneskolelærere, som har hatt høyskolelektorer, som kanskje har hatt universitetsprofessorer. Er virkelig universitetsprofessoren det viktigste leddet her?

«Forskning må da være viktig», ser det ut til enkelte per i dag tenker, uten å egentlig tenke seg om.

Midt oppi alt dette fjaset av universitetshysteri, forskningskåthet, og påfølgende sentraliseringstendenser står altså en illsint Helgelandsregion tilbake. Vi står i fare for å miste tilgangen vår på lærere og sykepleiere, for studenter etablerer seg helst nært studiestedene sine. Dette kommer på toppen av en nært forestående nasjonal rekrutteringskrise innen både lærer- og sykepleieryrket.

Alt dette skjer uten at hverken regjering eller storting som helhet synes å bry seg noe særlig. Saken har riktignok blitt diskutert i Stortinget, Trygve Slagsvold Vedum har stilt opp i bunad foran og bak statsministeren, og generelt opponerer opposisjonen. Men der stopper vel sannsynligvis kritikken.

Pass dere, makthavere. Pass dere, regjeringer, storting, «universitetsstyrer» og konstituerte rektorer. Dere gjør lurt i å ikke kødde med helgelendinger, for vi vet godt å kritisere maktposisjoner på uforventede måter. Det er kun slik vi har klart å overleve, i generasjoner, frem til nå.
 

Øyvind Thomkhieo Berg

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

«Kanskje det hadde gjort seg med litt større oppmerksomhet i klasserommet?»
«Utover sorgen og ubehaget føler jeg også på en genuin forbløffelse.»