I sin anmeldelse i Morgenbladet 16. mai reiser Espen Søbye noen spørsmål knyttet til boken Blod og bein, som er utgitt av Nasjonalbiblioteket. Siden 2015 har Nasjonalbiblioteket blitt pålagt en betydelig satsing på formidling av kulturarven til et bredt allment publikum av Kulturdepartementet. Dette er fulgt opp blant annet ved å styrke arbeidet med utstillinger, publikumsarrangementer og utgivelser.
Nasjonalbiblioteket har utgiveransvar for to ulike typer bokporteføljer: Den ene er vitenskapelige, fagfellevurderte skriftserier, serier for tematiske fagressurser, kildeutgivelser med mer, der det er faglige redaksjonsråd, og der bokens redaktør er navngitt og har sin funksjon i kraft av å være en ressurs på det angjeldende fagfeltet.
Den andre bokporteføljen er rettet mot et allment publikum, der redaktøren har redaksjonell kompetanse tilsvarende en forlagsredaktør for sakprosa for allmennmarkedet. I Nasjonalbiblioteket arbeider sistnevnte i et redaksjonelt fellesskap på linje med en forlagsredaksjon, og har – i likhet med de fleste redaktører som er ansatt i sakprosaredaksjoner – ikke sitt navn trykket i utgivelsen. Det benyttes fagkonsulenter til de ulike allmennutgivelsene, tilsvarende som i norske forlag.
Det benyttes fagkonsulenter til de ulike allmennutgivelsene, tilsvarende som i norske forlag.
Blod og bein er utgitt som en sakprosabok for allmennmarkedet om medisinhistorie, med en bredde av tekster fra fremragende formidlere som er leger, historikere og forfattere. Tekstene har ulike innfallsvinkler, med alt fra personlige fortellinger som ramme, som dermed er mindre kildebelagt, til mer faglig formidlende tekster med redelige og omfattende kildehenvisninger.
Det er en smakssak hvorvidt et forord er nødvendig eller relevant i en slik utgivelse, eller om redaksjonens og utgiverens presentasjon av prosjektet på baksideteksten er fyllestgjørende. På samme måte kan det også være ulike meninger om hvor nyttig det er å anmelde en bok innen allmennforleggeriet ved å kritisere den for ikke å fylle kravene for akademiske fagutgivelser – fremfor å vurdere bokens kvalitet som leseverdige tekster, interessant kunnskap og formidling av medisinsk historie for et allment publikum.
Ida Berntsen