Annonse
00:00 - 24. mai 2019

Hele mennesker i en fantastisk verden

Etter Game of Thrones blir det vanskeligere å fortelle historier der funksjonsnedsettelser er en egenskap som gjør bæreren litt mindre til menneske, skriver Jan Grue.

Klassisk Shakespeare: Peter Dinklage som Tyrion Lannister er på mange måter en klassisk Shakespeare-skikkelse, men han er også en hovedperson hvis motivasjon, handlinger og narrative bane ikke kan forstås eller forklares fordi han er kortvokst. Foto: HBO
Annonse

Så var det over. Utrolig nok. Åtte sesonger Game of Thrones er fullendt. Og godt er det. Jeg rakk, ærlig talt, å bli litt lei. Nei, veldig lei. Det er ikke uvanlig i disse innholdsmettede tider, den narrative utmattelsen slår uunngåelig inn, før eller senere. Jeg elsket den første sesongen og satte pris på mange av de påfølgende, men det ble til slutt … for mye plott. For mange tråder som skulle samles, for mange geværer over peishyllen som måtte fyres av. Som med så mange kvalitetsserier, i grunnen som med så mange former for historiefortelling i tekstbehandlingsprogrammenes og franchisenes tidsalder, tiden da det alltid er rom for å skrive lenger, fortelle mer – så ble det for mye. Man kan forsøke å bygge en verden, eller man kan forsøke å fortelle en enhetlig historie, men det kan være at disse to målene er uforenlige.

På sitt mest verdensbyggende minnet GoT om det strukturløse og uplanlagte virkelige livet (bortsett fra alle zombiene og dragene, da). Den ene arvefeiden følger den andre, som i de historiske Rosekrigene, og det tar aldri slutt, fordi historien aldri tar slutt. Da taper interessen seg fordi det ikke er virkelig nok – kunne jeg ikke like gjerne sett en drageløs dokumentar? Når jeg ser fantasy, eller enhver form for sjangerfortelling, vil jeg visst likevel ha et stramt plott, en historie som lander, jeg vil ikke ha realisme uten ende. Apokalypse, nå! Men ikke i åtte sesonger.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Civita har ikke utviklet noen «felles ideologisk plattform» rettet mot «unge sjeler og sinn»
Rekorden i antall uføre er et problem
Heideggers søken etter det ekte, er ikke nødvendigvis et utslag av totalitarisme