Annonse
00:00 - 03. mai 2019

En journalist blir ikke grevling bare fordi han holder en mikrofon, skriver Marit K. Slotnæs

En journalist blir ikke grevling bare fordi han holder en mikrofon, skriver Marit K. Slotnæs.

Mediedebatt med grevlingmetaforer: Lars Akerhaug og Resett, der Akerhaug er redaksjonssjef, har fått kritikk for å late som om de driver journalistikk uten å oppfylle viktige journalistiske kriterier. Arkivfoto: Christian Belgaux
Annonse

«En grevling blir ikke menneske av å ta på seg dress.» Sveinung Rotevatns kvikkhet i Debatten på NRK nylig, rettet seg mot Lars Akerhaug og nettstedet Resett. Et av spørsmålene som ble hengende i luften var om nettstedets virksomhet egentlig kvalifiserte til merkelappen journalistikk.

Når debatten fylles av dyremetaforer, kan det være et faresignal, et tegn på dehumanisering og polarisering. Men det kommer selvsagt an på hva slags dyr det er snakk om, hvilke assosiasjoner som er knyttet til dem, og hvem som bruker dem. Rotter og kakerlakker er entydige metaforer når de brukes av høyreradikale om innvandring fra ikke-vestlige land. Grevling derimot, er foreløpig ganske nøytralt. Jeg har selv brukt metaforen i positiv mening, om journalister som biter seg fast i et intervjuobjekt og ikke slipper taket før det knaser. Men en journalist blir jo ikke grevling bare fordi han holder en mikrofon.

Forrige gang NRKs debattlederstjerne Fredrik Solvang hadde Resett i studio på Dagsnytt 18 i mars i fjor, ble det kaos. Alle snakket i munnen på hverandre. Venstresideaktivisten Eivind Trædal hadde bestemt seg for å bruke anledningen til å fortelle hvor dumt det var å invitere Resett-redaktøren inn i studio overhodet. Helge Lurås, i dress, behøvde ikke gjøre annet enn å ta imot for å vinne den runden. Så da Solvang besluttet å bruke en hel sending av Debatten på kampanjen mot Resetts annonsører, visste han hvor krevende det ville være. Både fenomenet Resett og kritikken av nettstedets metoder, ble presentert og debattert på en ryddig og informativ måte. Hetsen i kommentarfeltene, kampanjene mot enkeltpersoner og formidling av betaling til en kilde, alt dette er grove brudd på god presseskikk. Det vi må finne ut av, er hvordan vi skal forholde oss til nettstedet. Er det en medieplattform på linje med andre, eller er det kun en marginal politisk påvirkningskanal? Og hvem har makt til å definere det?

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»