Da jeg fulgte USAs største antiabortmarsj i Washington D.C. for noen år siden, fikk jeg følelsen av at dette var en bevegelse med høy selvtillit. Marsjen, kalt March for Life, ble velsignet med oppmerksomhet fra presidenten, visepresidenten og flertallslederen i Representantenes hus. Overraskende mange unge amerikanske abortmotstandere struttet av selvtillit under marsjen, og erklærte høylytt at de er «pro-lifegenerasjonen».
De religiøse kreftene på amerikansk høyreside som kjemper for en innstramning av abortloven i USA, har all grunn til å være optimistiske. I løpet av noen få år har Donald Trump fått innsatt et konservativt flertall på høyesterett, og pøst inn konservative dommere i de lavere domstolene. Abortmotstandere forventer at disse dommerne snart skal levere en historisk dom som svekker, og på sikt fjerner dagens lovgivning.
De reaksjonære kreftene har imidlertid ikke sittet på hendene i påvente av en slik domsavsigelse. Da Brett Kavanaugh ble godkjent som ny høyesterettsdommer i oktober 2018, markerte det startskuddet på en ny fase i abortkrigen. Da startet nemlig kappløpet blant konservativt styrte delstater om å få vedtatt flest mulige restriktive lover. En velkjent taktikk for å få endret det nasjonale lovverket går nemlig ut på å vedta lover på lokalt nivå, i håp om at noen skal forsøke å få lovene underkjent i rettssystemet. Det finnes nok av aktører, for eksempel borgerverngrupper, som gledelig gjør dette, i håp om å få fjernet delstatslovene.
Resultatet er at de innskrenkende lovforslagene ankes oppover den føderale rettsstigen, helt til høyesterett. Som regel kommer de aldri dit, og blir underkjent av lavere domsinstanser. Men med Kavanaugh på plass, er håpet blitt tent for konservative aktivister landet rundt.
Det har ikke manglet på illustrasjoner av denne metoden. Siden november 2018 har fem delstater innført såkalte «Heartbeat»-lover, som forbyr abort etter rundt seks uker. Senest forrige uke skrev guvernøren i Georgia under en restriktiv abortlov. Ingen av disse har trådt i kraft, da de umiddelbart har blir dratt for retten. Republikanere i Louisiana håper at deres versjon vil bli vurdert av Høyesterett før valget i 2020.
Alabama ble denne uken den sjette delstaten som forsøker å stramme inn lovgivningen, og tok det hele et langt steg i en mer restriktiv retning. Et konservativt flertall i delstatssenatet bestående av 25 menn, vedtok å forby alle aborter, med unntak kun når kvinnens liv er i fare. Lovforslaget straffer ikke kvinner som tar abort, men legene som gjennomfører inngrepet. Det er ikke vanskelig å se for seg hva resultatet vil bli: flere usikre aborter, med større risiko for kvinnen.
Mannen som har skrevet Alabama-loven er en abortaktivist som har brukt de siste 30 årene på å få fjernet Roe v. Wade. Han støtter ikke de såkalte «Heartbeat»-lovene fordi han mener disse er for mykt utformet. Da er det kanskje ikke overraskende at loven i Alabama også forbyr abort selv etter voldtekt eller incest.
Målet med disse forslagene har ikke nødvendigvis vært å endre Roe v. Wade, den historiske kjennelsen fra 1973 som sikret kvinners rett til abort over natten. Målet er heller å angripe loven fra alle ulike vinkler, slik at man sakte, men sikkert kan svekke den.
Det er imidlertid ikke i rettsapparatet at mesteparten av kampen om abort faktisk foregår. Abortmotstandere har forsøkt å begrense antall klinikker som kan gjennomføre aborter, og dermed begrense kvinners tilgang. En metode for å stoppe dette har vært å få lokale politikere til å begrense hvilke leger som lovlig kan gjennomføre et slikt inngrep. En vanlig begrensning har vært å lovfeste at legen må ha såkalte «admitting privileges», altså rett til å innlegge en pasient, på et lokalt sykehus. Neste steg har vært å begrense hvor langt unna abortklinikken dette sykehuset måtte ligge.
I tillegg trakasserer aktivister de som jobber på klinikkene. Noen aktivistgrupper har eksempelvis organisert demonstrasjoner over flere uker, som resulterer i høyere sikkerhetskostnader for klinikkene. Poenget er å gjøre det så dyrt som mulig å tilby trygg abort. Andre ganger har abortmotstandergrupper kjøpt opp eiendommer som leies av abortklinikker, for å så kaste dem ut som leietagere. En studie fra 2014 estimerte at det ikke finnes aborttilbydere i 89 prosent av amerikanske valgkretser, og at derfor fire av ti amerikanske kvinner ikke har direkte tilgang til inngrepet i sitt nærområde. Det finnes dessuten skrekkeksempler, som at en kvinne i Rapid City, South Dakota, må kjøre cirka like langt som fra Oslo til Bergen for å kunne ta abort.
Andre taktikker som abortmotstandere bruker, går mer direkte på kvinnen. I 2018 foreslo republikanske folkevalgte i Iowa at man ikke skulle ha mulighet til å ta abort etter voldtekt, med mindre man hadde anmeldt hendelsen først. Andre steder har politikerne forbudt forsikringstilbydere å dekke abortinngrep, noe som naturligvis rammer de med lav inntekt hardest. Delstaten Wisconsin har siden 2013 påkrevd at leger som skal utføre en abort, først må «vise ultralyd-bilder av et foster i kvinnens synsvidde». De «barmhjertige» politikerne har riktignok tillatt kvinnen å lukke øynene, men da skal legen verbalt beskrive ultralyd bildet for henne. I tillegg må kvinnen så vente 24 timer, og gjennomføre et andre besøk til klinikken for å faktisk få lov til å gjennomføre aborten.
Situasjonen er imidlertid ikke bekmørk. Guttmacher Institute, en folkehelseinteresseorganisasjon, forsøker å tallfeste aborttrender i USA. Instituttet har konkludert med flere ting: Delstatspolitikere innførte over 100 nye restriksjoner på abort i perioden som studien dekket, og selv om abortraten faktisk falt noe, konkluderte Guttmacher med at det ikke var relatert til de politiske grepene.
Det levner håp om at kvinner fortsatt klarer å skaffe seg tilgang på nødvendige helsetjenester selv om noen av deres folkevalgte jobber hardt for å hindre nettopp dette. I en mørk tid gir det grunn til håp. En årsak er, som Guttmacher også konkluderer, at flere aborter blir gjennomført ved hjelp av medikamenter. Det er åpenbart ikke en ønskelig utvikling. Likevel er det befriende å vite at medisinske fremskritt hjelper kvinner å unngå de reaksjonære politikernes klør. Det gir meg håp om at selv om de bakstreverske kreftene på amerikansk høyreside kan vinne noen slag i den kommende tiden, selv i høyesterett, så vil de ikke vinne krigen. Selv i delstater som Alabama.
Thor Steinhovden
Kommunikasjonssjef, Tankesmien Agenda