Annonse
09:49 - 27. april 2019

Jeg tror det kan være skadelig å fortelle unge mennesker at det er umulig å ha det bra uten sex, skriver Espen Ottosen.

Jeg tror det kan være skadelig å fortelle unge mennesker at det er umulig å ha det bra uten sex, skriver Espen Ottosen.

Annonse

KJØNNSLIV

Kjønnsliv er en spalte om kultur og biologi, feminisme og anti-feminisme, kjærlighet og kjærlighetskamp. 

Spaltistene er Kristin Fridtun, Espen Ottosen, Nora Mehsen og Kyrre Wathne.

Går det an å leve et godt og meningsfullt liv uten sex? Mitt svar er ja. Men enda viktigere: Jeg mener det kan være farlig å hevde at mennesker ikke kan klare seg bra uten seksuell intimitet.

I realiteten er det neppe mange som påstår – utvetydig og eksplisitt – at mennesker ikke kan leve uten et tilfredsstillende sexliv. Like fullt viser et kjapt googlesøk at mange gjør sex til et primærbehov på linje med mat eller søvn. Så vet vi at ingen overlever uten søvn og uten mat. Er sex et like grunnleggende behov, blir budskapet at vi går til grunne uten et aktivt seksualliv. Er det virkelig slik?

Jeg tviler altså ikke på at ganske mange opplever sine seksuelle behov som veldig sterke og viktige. Det er lett å finne eksempler på at folk gjør det utroligste – også svært tåpelige handlinger – for å tilfredsstille sine seksuelle lengsler, behov og begjær. 

En interessant illustrasjon er romanen Pornopung av Mads Larsen fra 2003 – som så ble filmatisert i 2013. De tre hovedpersonene fremstår ytterst ensporet. Enorm innsats legges ned for å nedlegge stadig nye kvinner. Til tross for at Pornopung forteller om mye uforpliktende sex, brukte Mads Larsen romanen til å klage over hvor urettferdig det er at kvinner så lett kan finne en mann å ligge med, mens menn stadig avvises på «kjønnsmarkedet».

De siste årene har mye vært skrevet om såkalte incels – altså ufrivillig sølibatære menn. Disse har funnet sammen på internett i dyp frustrasjon over avvisning fra kvinner. For et drøyt år siden, 23. april 2018, drepte den uttalte incelen Alek Minassian målrettet åtte kvinner i Canada. 

Noen kobler også sølibatet i den katolske kirken til de mange overgrepsskandalene. Vebjørn Selbekk, redaktør i Dagen, skrev på lederplass 25. februar 2019: «Det faktum at katolske presters automatisk er avskåret fra å oppleve et normalt familie- og seksualliv innenfor ekteskapets rammer, har helt åpenbart vært med på å skape mye av den seksuelle frustrasjonen og perversjonen som så altfor lenge har gått ut over katolske kvinner og barn».

De fleste av oss har avstått fra et aktivt seksualliv i noen perioder.

Jeg er, i likhet med Selbekk, kritisk til at katolske prester må leve i sølibat. Derimot er jeg uenig i at overgrepene skyldes kravet om sølibat. Så langt jeg kan forstå, er ikke en tydelig årsakssammenheng påvist. I tillegg er jeg skeptisk til det underliggende premisset om at de som lever uten sex er som tikkende bomber – som kan begå forferdelige overgrep eller drepe kvinner i frustrasjon.

Realiteten er at mange ikke har et aktivt seksualliv. Å finne eksakte tall er vanskelig, men en fersk undersøkelse fra USA fastslo at 23 prosent av dem mellom 18 og 29 år ikke hadde hatt sex siste år. Skal vi virkelig mene at alle disse er farlige? Jeg tror påstanden om at det er skadelig å leve uten sex er et større problem.

Saken er den at de fleste av oss har avstått fra et aktivt seksualliv i noen perioder. Selv gikk jeg gjennom videregående skole uten å ha sex (og uten å tenke at det var synd på meg eller farlig). Nå har jeg riktignok vært gift i noen tiår. Men også de fleste som lenge har vært gift eller samboere har i perioder måttet droppe sex – for eksempel på grunn av lengre jobbreiser, kompliserte svangerskap og vanskelige fødsler, eller sykdom. 

Er det umulig å klare seg bra uten sex, blir den opplagte løsningen i slike situasjoner et sidesprang eller kjøp av sex.

I august 2015 skrev A-magasinet er tankevekkende artikkel om en sterkt funksjonshemmet mann som reiste til Danmark for å kjøpe sex. Haakon Aars, psykiater og spesialist i sexologi, slår fast i artikkelen at vi må anerkjenne at alle mennesker, også de som har funksjonsnedsettelser, har behov for et seksualliv. Et viktig spørsmål blir dermed om det virkelig bør være forbudt å kjøpe sex for denne gruppen mennesker.

På den bakgrunn synes jeg det er interessant å konstatere at det viktigste for den funksjonshemmede mannen ikke er den seksuelle tilfredsstillelsen. «Det fineste var faktisk å bli strøket oppover leggene», sier han i artikkelen. Og Heidi Solvang, sexologisk rådgiver og leder av Nettverk: funksjonshemmede, seksualitet og samliv (NFSS) sier det slik: «Nærhet og ømhet er den fineste måten å oppleve at du er verdt noe på.»

Jeg er ikke i tvil om at vi alle trenger nærhet og intimitet. Men kanskje er det et problem med vårt sexfikserte samfunn at disse behovene ensidig kobles til et aktivt seksualliv. Konsekvensen er at vi står i fare for å nedvurdere livskvaliteten til de som lever som avstår fra sex og er single (men likevel kan ha mye nærhet til andre mennesker).

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

«Historia om Heinrich Glogau kunne gått i gløymeboka.»