Annonse
00:05 - 05. april 2019

Jan Erik Volds etterpåklokskap

Hjemmefronten visste ikke om tyskernes planlagte deportasjon av jødene.

Annonse

Jan Erik Volds debattinnlegg i Morgenbladet 29. mars om æresretten i 1945, avsluttes slik: «Samtidig har vi fått vite at folk i Hjemmefronten under krigen visste om tyskernes planlagte deportasjon av jødene 1942, uten å varsle.» Dette stemmer ikke, og det er skuffende av en så kunnskapsrik person som Vold. Marte Michelets påstand, som Vold her bruker uten forbehold, er gjentatte ganger avvist av faghistorikere. 

Ingen i Hjemmefronten visste om tyskernes planer om deportasjon av jødene. Ikke om det kom til å skje, og derfor selvsagt heller ikke når. Dette er dokumentert for alle som vil ta til seg fakta. Motstandens menn og kvinner kunne umulig vite noe som ikke engang var avklart fra Berlins side. Da man dagen før deportasjonen ble kjent med planene, deltok motstandsapparatet, inklusive politifolk, i en intensiv varsling, som fikk mange i foreløpig sikkerhet. I perioden oktober 1942 til og med januar 1943 klarte 930 jøder, gjennom hjelp fra et omfattende hjemmefrontapparat, å komme seg over grensen til Sverige.

I sin glimrende artikkel «Fristen til etterpåklokskap» (Pro Patria ½019), siterer Mats Tangestuen historikeren Walter Laqueur. Han kom seg som ung mann ut av Tyskland i 1938. Hans foreldre ble drept i holocaust. I sin bok The Terrible Secret fra 1980 beskrev han hvordan det er å studere dette fenomenet i ettertid:

det er en stor fare knyttet til arbeid av denne typen: fristelsen til etterpåklokskap. Ingenting er lettere enn å dele ut lovord eller bebreidelser når man skriver mange år etter at begivenhetene fant sted. For enkelte historikere er fristelsen uimotståelig. «Endlösung» bør man nærme seg med ydmykhet og forsiktighet, mer enn overfor noe annet tema. Det er bare så altfor lett å hevde at alle skulle ha visst hva som ville skje så snart fascismen kom til makten. Men en slik holdning er ahistorisk. Nazismen var et fenomen uten sidestykke (…) I nyere europeisk historie fantes det ikke noe presedens for den tyske nasjonalsosialismens morderiske karakter, og av den grunn ble de fleste av samtidens mennesker tatt på sengen.

Laqueurs ord fra 1980 er ikke mindre treffende i 2019.
 

Arnfinn Moland

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

«Kanskje det hadde gjort seg med litt større oppmerksomhet i klasserommet?»
«Utover sorgen og ubehaget føler jeg også på en genuin forbløffelse.»