Annonse
09:55 - 19. april 2019

Ingen Praha-vår ennå

Våren i Praha 1989 minnet mer om 1969, etter den sovjetiske invasjonen, enn den utrolige Praha-våren 1968.

Menneskelig ansikt: I 1968 ble Alexander Dubček (i midten med hatt i hånden) generalsekretær for det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet. Han og visestatsminister Gustav Husák (til venstre, også med hatt i hånden) satte i gang reformarbeid for «sosialisme med et menneskelig ansikt». Her fra 1. mai 1968. Foto: Sovfoto / UIG / Getty Images
Annonse

April. Syrinene i Praha sto i full blomst. Damer som satt på benkene tok av seg hanskene, menn tok av seg hattene, og elven som renner gjennom byen lå isfri. Vår i Praha, 1989, men intet politisk tøvær. Kommunistpartiet ville ikke ha noen reformer. Fengslene var fylt opp av dissidenter som demonstrerte i januar. Kulden fra vinterens vannkanoner satt antagelig igjen i folk disse varme vårdagene.

Hvor annerledes var det ikke under den såkalte Praha-våren 21 år tidligere, preget av reformer, åpenhet og demokratisering. Den gangen, i begynnelsen av april 1968, gikk en journalist fra The New Yorker langs gaten Na příkopě i Praha sentrum da han la merke til en mengde som hadde samlet seg foran vinduene til en bokhandel. Idet han gikk nærmere, så han at de stirret på et bilde av Tomáš Garrigue Masaryk, det demokratiske Tsjekkoslovakias første president etter at staten ble grunnlagt i 1918. Over bildet sto et sitat fra en av bøkene hans: «Vår gjenfødelse må være en gjenfødelse av sjelen – vi må igjen se etter sannheten, lytte til sannheten, studere sannheten, elske sannheten, forsvare sannheten til døden.» Kvinner og menn bukket andektig, noen hadde tårer i øynene, og en eldre dame sa ut i luften: «Takk Gud. Jeg hadde ingen håp om at jeg noen gang ville få se ham igjen.»

Masaryk var filosofen og presidenten som hadde satt «Pravda vítězí» – «Sannheten seirer» – som nasjonens motto. Kommunistene beholdt mottoet, om de enn hadde en egen tolkning av innholdet, men forsøkte å skrive Masaryk ut av historiebøkene etter at de tok makten i 1948. I tyve år hadde han vært en ikke-person. Å vise frem et bilde av ham kunne føre til arrestasjon. Men nå var han altså tilbake i et Tsjekkoslovakia i endring. Praha-våren – Pražské jaro – blomstret.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Utover sorgen og ubehaget føler jeg også på en genuin forbløffelse.»
«Kanskje det hadde gjort seg med litt større oppmerksomhet i klasserommet?»