Annonse
13:39 - 03. april 2019

Feminist i sort kappe

Hvordan ble en 86 år gammel høyesterettsdommer et feministikon og symbol på håp i et splittet USA?

Notorious RBG: Ikke alle helter bærer kappe, men Ruth Bader Ginsburg er en av dem som gjør det. Dokumentaren om henne kom i høst, nå kommer også spillefilmen. Foto: Nikki Kahn / The Washington Post / Getty Images
Annonse

Høyesterett i USA er mer politisert enn her i landet. Etter den kontroversielle utnevnelsen av Brett Kavanaugh er flertallet mer konservativt enn på lenge. Dersom Trump får mulighet til å utnevne enda en ny høyesterettsdommer i løpet av presidentperioden, kan det konservative flertallet bli langvarig. 

Balansen i domstolen avhenger nå av helsen til den 86 år gamle dommeren Ruth Bader Ginsburg, som portretteres i den kinoaktuelle filmen On the Basis of Sex. Hun er både en viktig juridisk stemme og et popkulturelt feministikon. Hun er dessuten et kraftfullt symbol på håp i et USA som er dypere splittet enn på lenge. Hvordan kom hun dit?

Vi må tilbake til 2013, da USAs høyesterett skulle avgjøre saken «Shelby County v. Holder». Den handlet om en bestemmelse i den såkalte Voting Rights Act, som påla stater å søke forhåndsgodkjenning for å gjøre endringer i valglovgivningen. Flertallet mente bestemmelsen var i strid med grunnloven, noe som innebar at statene var frie til å gjøre endringer. Mindretallet, med høyesterettsdommer Ruth Bader Ginsburg i spissen, så flertallets syn som et tilbakeskritt for minoriteters rettigheter. Dette gjorde hun tindrende klart i sitt votum.

Tilsynelatende er hun det mest atypiske popikon man kan tenke seg.

Kraften i dissensen, med tydelige referanser til Martin Luther King, ble raskt plukket opp i sosiale medier. Den 24 år gamle jusstudenten Shana Knizhnik laget en hyllest til henne på bloggplattformen Tumblr under navnet «Notorious RBG», en referanse til Notorious B.I.G., en av de mest innflytelsesrike rapperne gjennom tidene.

Kallenavnets appell ligger i forskjellene mellom dem: Notorious B.I.G. var svart, overvektig og døde kun 24 år gammel, da han ble skutt og drept i en drive-by-shooting i 1997. Ruth Bader Ginsburg er en sped, hvit og gammel jødisk kvinne. Men det er også likheter: Begge er fra Brooklyn i New York, de er skarpe og kontroversielle. Begge ble enere innenfor sitt felt.

Knizhniks hyllest var startskuddet for en kraftfull bevegelse. Ginsburg feires nå i demonstrasjoner og medier, det selges T-skjorter med bilde av RBG og slagord som «you can’t spell truth without Ruth». Unge kvinner bruker smykker inspirert av kragen hun har over dommerkappen når hun dissenterer. Kanskje skyldes det at hun tilsynelatende er det mest atypiske popikon man kan tenke seg – en gammel og litt skrøpelig kvinnelig jurist.

I høst kom dokumentarfilmen RBG. Nå på fredag har spillefilmen On the Basis of Sex premiere på norske kinoer. Filmene skildrer livet hennes fra hun ble tatt opp som én av ni kvinner på jusstudiet på Harvard i 1956. Ginsburg fikk toppkarakterer. Likevel var det ingen advokatfirmaer i New York som ville ansette henne. Hun fikk derimot jobb på Rutgers-universitetet, og gjennom borgerrettighetsorganisasjonen American Civil Liberties Union (ACLU) førte hun en lang rekke prinsipielle saker om kvinners rettigheter på 1970-tallet. 

At ACLU skulle ta kvinnesaker var i seg selv kontroversielt. Det var vanlig å mene at lover som forhindret kvinner fra å bli brannmenn eller fra å jobbe overtid var nødvendige for å beskytte kvinner, og derfor ikke var diskriminerende. Innad i ACLU var det dessuten mange som var redde for at kvinnekampen ville gå på bekostning av kampen for svartes rettigheter.

Som advokat prosederte RBG seks saker om kjønnsdiskriminering for høyesterett. Hun vant fem av dem.

Hvordan skulle hun likevel finne en sak som viste kjønnsdiskriminering var grunnlovsstridig? Hun valgte seg «Moritz v. Commissioner of Internal Revenue». Genistreken var at den gjaldt diskriminering av en mann. Spørsmålet i saken var om Charles Moritz kunne få skattefradrag for utgifter han hadde til å leie inn hjelp for å pleie sin gamle mor. I henhold til skattelovgivningen var det bare kvinner og enkemenn som hadde rett til dette. Ungkaren Moritz måtte ofte reise i jobben sin. Fordi han hverken var enkemann eller kvinne, hadde han ikke rett på skattefradrag når han engasjerte hjelp. 

Hun prosederte saken sammen med ektemannen, Marty Ginsburg, som var ekspert på skatterett. De argumenterte for at loven var grunnlovsstridig. Denne scenen utgjør klimaks i On the Basis of Sex. De vant saken, og argumentasjonen la grunnlaget for en rekke avgjørelser om kjønnsdiskriminering på 70-tallet. Som advokat prosederte Ginsburg i alt seks saker om kjønnsdiskriminering for høyesterett. Hun vant fem av dem.

Ginsburg jobbet så som dommer i lavere domstoler før Bill Clinton utnevnte henne til dommer i høyesterett i 1993, som den andre kvinnen i USA. I begynnelsen strakk hun seg langt for å oppnå konsensus, men med en mer konservativ høyesterett har hun blitt skarpere og mer tilbøyelig til å dissentere, særlig i saker knyttet til kvinners og minoriteters rettigheter. Dessuten leser hun dissensene høyt i retten, noe som så langt har vært uvanlig. Ginsburg har fått kritikk for at hun ikke gikk av mens Obama var president. Dermed kunne han fått utnevnt en ny høyesterettsdommer, ble det hevdet. Hun har selv avfeid kritikken med at demokratene ikke hadde mulighet til å få utnevnt noe godt alternativ til henne slik den politiske situasjonen var.

Hvilken betydning vil det ha om Trump får anledning til å utnevne enda en ny høyesterettsdommer i løpet av sin presidentperiode? Det vil selvsagt ha betydning for hvor lenge det konservative flertallet vil vare, men det vil også kunne ha stor betydning for konkrete avgjørelser. For å få flertall trenger nemlig dommerne å få med seg den såkalte «mediandommeren», hun eller han som oftest er i sentrum. I dag er det en dommer ved navn John Roberts som gjerne befinner seg i denne posisjonen. Dersom det blir utnevnt en mer konservativ dommer, vil det altså ikke være nødvendig å få med Roberts for å oppnå flertall.

Ginsburgs er blitt operert for kreft tre ganger, sist i desember i fjor. På Twitter var det flere som tilbød seg å donere organer dersom hun har behov for det. Alle nyheter om helsen hennes følges med argusøyne, og det blir spennende å se hvor lenge hun blir sittende. Enn så lenge kan vi altså nyte hennes yngre dager på lerretet.


Henrik Aakrann

Dommerfullmektig i Kongsberg og Eiker tingrett

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

«Det er i praksis umulig å trekke noen grense mellom lovlige og ulovlige ytringer»
Nok en gang blir klassisistene karakterisert som konservative og reaksjonære
Journalisten kunne tatt buss fra Oslo til Göteborg klokken 9.
FFAC kan ha et oppriktig ønske om å hedre søstrenes kunstsamlermor.
Nevnte paragraf gir nemlig kun visse minoritetsgrupper, som Alis, et vern mot «dehumanisering» og andre «hatefulle ytringer».