Annonse
08:57 - 26. april 2019

Enda et «Sluttspill»

Forlaget Oktober må feie for egen dør.

Annonse

Uken etter at mitt «Sluttspill» ble publisert i Morgenbladets nettutgave, meddelte Oktober her i avisen, fredag før påske, at forlaget «i god tid» før utgivelsen av Karl Ove Knausgårds Om våren hadde hatt mulighet til personlig å drøfte «manuskriptet» med forfatterens kone, Linda Boström Knausgård. Meddelelsen het «Rettelse» og var formet som et dementi av en «feil» jeg skulle ha begått.

Det har jeg ikke. Det er forlaget som har begått feilen.

Jeg har aldri skrevet, som Oktober hevder, at forfatterens svenske kone først fikk lese Om våren etter at romanen var utgitt. Men derimot at hun mottok den «samtidig med anmelderne» (som normalt mottar en bok et par uker før utgivelsen). Hvis Oktober mener at denne opplysningen er gal, er det ikke meg de skal henvende seg til. Det er Karl Ove Knausgård. Feilen ligger i at de ikke vet hva som står i en bok de selv har utgitt. Men feilen ligger også i at forlaget bærer et medansvar for at en slik forhåndsinformasjon aldri har funnet sted. Med den følge at forfatterens kone fikk boken som en bombe i fanget.

Jeg har aldri skrevet, som Oktober hevder, at forfatterens svenske kone først fikk lese Om våren etter at romanen var utgitt.

I Knausgårds fjerde og siste årstidsbok – Om sommeren – fremgår det uttrykkelig at hun ikke hadde hatt mulighet til å lese manuskriptet til Om våren før det gikk i trykken. Om dette skriver jeg i min bok Fra skyggerne av det vi ved, som kom ut samme dag som forlaget fikk sin «rettelse» på trykk i avisen: 

Hun fik først sin mands roman i hånden samtidig med anmelderne, to uger inden udgivelsesdagen 26. maj 2016. Og havde derfor ikke haft mulighed for at bede ham ændre noget i sit manuskript – i modsætning til, hvad tilfældet havde været med anden bog af Min kamp.

Jeg sikter til den leserkontrakten som også fra Oktobers side lå til grunn for Min kamps seks bøker: at alle som var nevnt ved navn, hadde rett til å lese, bli anonymisert eller bli helt fjernet fra manuskriptet til den enkelte bok innen den gikk i trykken.

Men Oktobers «rettelse» undergraves ytterligere av den kommentaren forfatteren fikk fra sin kone før boken ble utgitt: 

Da hun leste den forrige boka jeg skrev, Om våren, for tre uker siden, var det første hun ville snakke om, en scene jeg hadde beskrevet, hvor det var blod i toalettskålen. 

Hun oppfordret ham straks til å få symptomet undersøkt hos lege. En kommentar som utelukker at hun kan ha fått lese boken tidligere enn den ene gangen etter trykkingen som nevnes i Om sommeren.

Det utelukker ikke at kona i løpet av de følgende fjorten dagene har hatt mulighet til å diskutere sin manns bok med Oktober, som samtidig var hennes utgiver i Norge. Men det utelukker forlagets påstand om at en slik drøfting skulle ha foregått «i god tid» før utgivelsen. På samme måte som det er helt utelukket at den har foregått med utgangspunkt i forfatterens «manuskript».

«Rettelsen» må fra forlagets side trekkes tilbake.
 

Poul Behrendt

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

«Historia om Heinrich Glogau kunne gått i gløymeboka.»