Annonse
00:00 - 12. april 2019

Danskenes mest rasende diva

Et nytt skandaleportrett av Ghita Nørby minner oss om blandingen av beundring, nysgjerrighet og forakt som omgir skuespillere i alminnelighet, skriver Søren Birkvad. 

 «Hudløst ærlig»: Da en dansk radiokanal skulle portrettere skuespiller Ghita Nørby, ble det svært tydelig at det er riktige og gale måter å være autentisk på – og at Nørbys i denne sammenhengen var helt feil. Foto: Nikolai Linares / NTB Scanpix
Annonse

Er det én dansk diva som nordmenn flest kjenner, er det Ghita Nørby. Hun var den danske Marie Hamsun mot Max von Sydows svenske Hamsun i Hamsun. Nørby var det store morsideal i dramaserien Matador og litt av et moderlig monster i Ingmar Bergman og Bille Augusts Den gode viljen. I Lars von Triers tv-saga om Riket var hun den østrogenstruttende bedre elskerinnehalvdelen til Ernst-Hugo Järegaards danofobe overlege. Ghita Nørby er dansk teaters førsteprimadonna, hun har vært med i over hundre filmer, og er blitt 84 år. Nå er hun også blitt berømt som et vilt kvinnemenneske.

Det sistnevnte image utspringer av et nylig portrettprogram i det uavhengige danske Radio24syv. Om et tradisjonelt og i gjengs forstand vellykket portrett er det ikke tale. «Det er dypt forferdelig, sårende og utleverende», sier Ghita Nørby ni minutter inn i programmet, etter at journalisten Iben Maria Zeuthen har banket på døren hennes med en påslått opptaker, en etter sigende enormt stor mikrofon og hva Ghita Nørby kaller «ørebasser» på hodet. Fra da av går det til helvete med intervjuet. Underveis blir Zeuthen kalt «selvhøytidelig», «åndssvak», «sentimental», «sinnssyk», «kjedelig» og «banal». Hun blir skremt, parodiert, ja, mobbet i en talestrøm av hån og teatralsk forferdelse. Retorisk kulminerer Nørby når hun erklærer Zeuthen for «ingenting». «Du er ikke», lyder nådestøtet.

Det timelange programmet, som Radio24syv syrlig kaller «Hele Danmarks Ghita», er hard core-radio, slik mange av oss ellers elsker det. Journalistens store mikrofon antar størrelse av en bazooka etter hvert som vi ser den for oss. Også Ghita huserer stort i vår bevissthet fordi hun opererer utenfor vår synsvidde. Skuespillerens stemme oppfører i seg selv et drama idet den – full av utbrudd, betoninger og sprang – reiser seg foran journalisten og lytteren i all sin velde. Noen ganger hviner Nørby. Andre gange kryper stemmen hennes sammen i en mørk hvisken: «Jeg vil ikke snakke. Jeg vil ikke opptas». Etter taushetene mellom de to tar hovedpersonen tilløp til en ny perfiditet eller «blir seg selv». Hun taler i det samme fluktuerende toneleiet til hunden sin.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Enhver by med respekt for seg selv skal bli en smartby.»