Annonse
00:00 - 08. mars 2019

Vagt opplyst

Annonse

MUSIKK Det beste med Emil Bernhardts anmeldelse av albumet Lux i Morgenbladet forrige uke er tittelen. «Vagt lys» har han satt som overskrift, og en mer vagt opplysende tekst skal man lete lenge etter.

Bernhardt bruker en betydelig del av spalteplassen på å forsikre leseren om at hans motvilje mot verkene ikke skyldes at han ikke liker stilen. Kritikken stikker dypere, må vite. Deretter viser han for all verden at hans stilistiske referanser og faglige forståelse for ulike tonale komposisjonstradisjoner er sterkt begrenset. Belærende forsøker han å opplyse den uopplyste leser om hva tematisk arbeid er. «Man kunne kalle det tydelige melodier», sier Bernhardt, og får det til å virke som om denne, mildt sagt originale, definisjonen av tematisk arbeid er en uomgjengelig forutsetning for god form i alle typer tonal musikk. 

Da ser han bort ifra svært mye. Hvor ble det for eksempel av Debussy, eller Wayne Shorter, for den saks skyld. I tillegg betrakter han verden fra et lokalt og snevert utsiktspunkt, noe som kommer tydelig frem når han bringer inn spørsmålet om å «speile stilistiske nivåer mot hverandre».

Stilen i komposisjonene på dette albumet er ifølge Bernhardt «selvfølgelig». Med det mener han antageligvis at den er uten et problematiserende metanivå. «Hverken Kleiberg eller Smith bruker, siterer eller tematiserer stiler som sådan», sier Bernhardt. I motsetning til mye annen norsk samtidsmusikk bringer vi altså ikke inn et distanserende meta-element som viser at vi er tilstrekkelig cerebrale. Bernhardt ville sikkert ha foretrukket at vi gjorde det, men å bringe dette inn som et moment i omtalen av verkene på albumet Lux blir skivebom. Det er opplagt at for eksempel Andrew Smith og Trygve Seim søker et oppriktig, udistansert uttrykk innenfor sine stilistiske idiomer, og at de trekker i samme retning. Det er dette som er deres holdning og ambisjon. Den er ikke mindre aktverdig enn ironisk distanse eller en meta-kommenterende holdning, og den utelukker ikke kompositorisk kvalitet. Det står selvsagt Bernhardt fritt å mene det motsatte, men da bør han si det, ikke tåkelegge i vagt lys.

Ståle Kleiberg

Komponist og professor ved Institutt for musikk, NTNU

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

«Forfatterforeningen har beklaget den formen æresrettens arbeid tok.»
«En æresdom kan, i motsetning til en landssvikdom, ikke sones.»
«Det er ikke treffende å karakterisere forslaget som masseovervåkning av egne innbyggere.»
«Det er både trist og provoserende at Kyrre Wathne tillater seg å si noe så historieløst og reduserende.»
«Roar Hagen unnlater konsekvent å forholde seg til hva forskningen på klasse egentlig går ut på.»