Annonse
15:30 - 18. mars 2019

Resignert replikk om klasseforskning

Annonse

Roar Hagen unnlater konsekvent å forholde seg til hva forskningen på klasse egentlig går ut på og hva den dokumenterer. Det er en oppskrift på fruktesløs diskusjon. Det Hagen omtaler som «teorien om klassesamfunnet» er noe han har kokt opp selv, som har fint lite å gjøre med den norske forskningen.

Hagen fremstiller det som at sosiologer stort sett bare kan ha to ulike orienteringer: Enten støtter en noe han kaller «teorien om klassesamfunnet» – Hagens outrerte parodi på en marxismeaktig konspirasjonsteori – eller så støtter en hans foretrukne «teorien om funksjonell differensiering». Heldigvis er den sosiologiske verktøykassen langt fra så slunken som Hagen gir inntrykk av. Vi har en rekke ulike teorier å trekke på.

Dessuten er det neppe fruktbart å skulle tvinge noen til å velge seg enten «funksjon eller klasse», som han skriver: Ingen behøver holde seg til ett totaliserende perspektiv. Enn så fascinerende Den Store Teorien (til Luhmann) kan være, er faren overhengende for at den blokkerer for innsikt fra andre kilder.

Hagen ønsker å fremme nyfunksjonalistisk systemteori og forstår klasseanalysen som en konkurrent til dette. Ledestjernen er Niklas Luhmann, en tysk teoretiker med nokså begrenset nedslagsfelt i Norge. Hagen er en av få sosiologer som fremmer teorien her. Det ønsker jeg velkommen. Jeg tror det er et gode for sosiologien at vi har flere ulike teorier fordi de lar oss se, analysere og forklare ulike fenomener. Og faghistorien har vist at debatter mellom ulike teorier kan dytte faget fremover.

Slik tenker visst ikke Hagen. I et forsøk på å oppnå seier for sin egen teori, hengir han seg til rendyrket stråmannsargumentasjon, sentrert rundt hans egen konstruksjon «teorien om klassesamfunnet». Kolleger og jeg har nå understreket at vi ikke står for noen slik teori. De sentrale teoriene og forskningsspørsmålene vi benytter er inspirert av markerte kritikere av marxismen, som Max Weber og Pierre Bourdieu. Det er Hagen blitt gjort oppmerksom på gjentatte ganger, i Morgenbladet nå og tidligere på Sosiologen.no. En ryddig innføring i disse forskjellene finner en i antologien Approaches to class analysis, åpent på nett.

Gode debatter krever at en forholder seg til virkelige posisjoner, teorier folk faktisk bruker og forskningen de reelt sett gjør. I utfallene mot klasseforskning gjør Hagen det stikk motsatte. Gjennom debatten her, og på Sosiologen.no, har han vist seg uinteressert i at klasseforskere ikke mener det han tror vi mener – eller det som ville passet agendaen hans om vi mente.


Magne Paalgard Flemmen

Førsteamanuensis i sosiologi, UiO

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Derfor undrer jeg meg over at han går til motangrep på meg.