Annonse
00:00 - 15. mars 2019

Også vi som ikke har noe å skjule bør være bekymret for den nye etterretningsloven

Annonse

Det var en gang et lite land der demokratiske verdier som personvern, pressefrihet og ytringsfrihet sto sterkt, så sterkt at det ble regnet som det mest demokratiske landet i hele verden.

Når Stortinget i disse dager behandler et høringsforslag om ny lov for Etterretningstjenesten, settes vår evne til å beskytte våre demokratiske verdier på prøve. Loven vil gi E-tjenesten dramatisk utvidede rettigheter til å overvåke nordmenns digitale kommunikasjon.

Nordmenn har generelt høy tillit til statlige institusjoner, og vi ligger øverst i Europa når det gjelder tillit til nasjonalforsamlingen. Denne tilliten er en grunnmur for hele vår samfunnsoppbygging.

Med en så sterk tillit til staten, kan det være vanskelig å se at høringsforslaget er problematisk. «Er det så farlig da?» vil mange si, «jeg har da ikke noe å skjule.» Høringsforslaget har imidlertid mottatt sterk kritikk, for eksempel fra Amnesty International, som i sitt høringssvar uttaler at «slik masseovervåkning vil være et alvorlig inngrep i retten til privatliv og utgjøre en reell fare for ytringsfriheten og andre menneskerettigheter».

At et samlet fagmiljø kritiserer loven, bør få alle varsellamper til å ringe.

EOS-utvalget – Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste – retter også sterk kritikk mot høringsforslaget. De peker blant annet på mangler og uklarheter som vil gjøre det vanskelig for utvalget å utøve reell kontroll av E-tjenestens aktiviteter. Datatilsynet skriver i sitt svar at «tiltaket innebærer i praksis en overvåkning av oss alle».

At et samlet fagmiljø kritiserer loven for å true personvernet og bryte menneskerettighetene, bør få alle varsellamper til å ringe. Datagrunnlaget fra denne overvåkningen gir store muligheter for misbruk, særlig når hemmelighold kombineres med manglende kontrollmekanismer. Samtidig legitimerer vi statlig masseovervåkning av egne innbyggere. Vi beveger oss i dermed i retning av stater vi ikke liker å sammenligne oss med, og vi mister troverdighet som demokratisk forbilde.

Selv om vi stoler på dagens stat og dens hensikter, må vi derfor kjempe for å opprettholde mekanismene som beskytter oss mot maktmisbruk, nå og i fremtiden. Ikke minst bør vi som ikke har noe å skjule, stå opp for disse rettighetene. Slik kan vi sikre at også våre etterkommere kan få oppleve å vokse opp i verdens mest demokratiske eventyrland.
 

Kristian Aurlien

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

Helseministeren har selv sviktet sin informasjonsplikt overfor regjering, storting og befolkningen og han har heller ikke fulgt loven.
Enige er vi også om at skal du bli god til å skrive, må du ikke bare skrive selv, men du må også lese mye.
Samtidig ser vi grunn til å besvare en sentral påstand som ligger til grunn for at han konkluderer med at dette er «en umulig bok».
Til Espen Ottosen: Medisinen har  vært en viktig premissleverandør for vår forståelse av kjønn.
«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»