Annonse
09:56 - 24. mars 2019

Kortene på bordet

En ny generasjon dissidenter sto frem i Praha i 1989. I motsetning til de gamle, tok de opp kampen mot kommunistpartiets maktmonopol, og måtte betale for det.

Václavplassen: Den uavhengige fredsorganisasjonen ble ledet av Hana Marvanová (hvit genser og veske) og Tomáš Dvořák (skjegg og briller ved siden av henne). Her fra 21. august 1989, under en markering av at det var 21 år siden Tsjekkoslovakia ble invadert av sine allierte i Warszawapakten. Foto fra boken A Carnival of Revolution (2002) av Padraic Kenney. Ukjent fotograf.
Annonse

Mars 1989 var en tilsynelatende rolig måned i Praha. Etter alle demonstrasjonene i januar, der tusener av mennesker var ute i gatene for å protestere mot det kommunistiske regimet, fulgte en februarmåned der myndighetene slo tilbake og fengslet de mest kjente kritikerne. Orden gjenopprettet, normalisering gjennomført. Var det slik makthaverne tenkte? Eller hadde de en viss anelse om at noe var i gang som de ikke hadde kontroll over?

Desember året før hadde dissidenten og forfatteren Václav Havel skrevet at noe var i gjære i det tsjekkoslovakiske samfunnet: 

Havel merket seg at folk snakket åpnere enn før, at stadig flere offisielt godkjente kunstnere, akademikere og journalister begynte å kalle en spade for en spade, og at det ble opprettet stadig flere regimekritiske organisasjoner:

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Det er kvalifisert galt å påstå at Forfatterforeningen ikke kan omgjøre dommene.»
«Poenget var ikke at André Bjerke var frifunnet, men at han slapp ytterligere straff.»
«Kompaniet hevder de har «nye funn» – men i realiteten driver de med systematiske forglemmelser.»