Annonse
15:56 - 06. mars 2019

Kampen om Europa

Brexit og tvil om Natos fremtid har gitt EUs satsing på sikkerhet og forsvar ny giv.

Forsvarsunion: Dersom store omveltninger i internasjonal sikkerhet er farlig, må det vel også gjelde militarisering av EU? Her deltar en tysk stridsvogn i en øvelse ved Münster. Foto: Florian Gaertner / Photothek / Getty Images
Annonse

EUs idéhistoriske fundament ble bygget etter andre verdenskrig for å unngå en slik krig for all fremtid. Den franske utenriksministeren Robert Schuman startet EU-prosjektet ved å samordne de militært relevante europeiske kull- og stålindustriene, og innsatsen var allerede fra starten motivert av ønsket om fred og sikkerhet på kontinentet. Det var også for rollen som fredsprosjekt at EU fikk den kontroversielle fredsprisen i 2012.

Selv om sikkerhet har vært sentralt i tenkningen om EU, har sikkerhets- og forsvarspolitikk vært «den stygge andungen» i forsøkene på tettere integrasjon. EU er gradvis blitt mer integrert gjennom traktater, men sikkerhetspolitisk samarbeid er blitt nedprioritert. Det har sin naturlige forklaring i at saksområdet har vært krevende å samordne. Sikring av ytre grenser og forsvar av territorium har vært kjernen av hva det vil si å være en suveren stat. Europa er et nasjonalstatens kontinent, tross EU.

Midt i alle Europas kriser ser det likevel ut til at det er en ny giv i EUs satsing på nettopp sikkerhet og forsvar. Tidlig i 2017 lanserte Europakommisjonen visjonen om «et Europa som forsvarer og beskytter». Siden da har utviklingen gått i raskt tempo.

Hvorfor skjer det nå, når det ikke har skjedd før? Europa er et lite kontinent i verden, omgitt av et belte av usikkerhet, slik en ser på det i Brussel. USAs president, Donald Trump, skal ha diskutert om USA bør trekke seg ut av Nato, ifølge The New York Times. I Nord-Afrika og Midtøsten herjer ustabilitet og terror som fører til økt migrasjon mot Europa. I øst rasler Russland med sablene og enda lenger østover bidrar Kina til å forskyve den globale maktbalansen. For EUs ledere gjør disse eksterne forholdene det til det de omtaler som et nødvendig onde for unionen: å ta ansvar for sikkerheten til Europas borgere gjennom økt satsing på et koordinert forsvar.

Verdens uorden betyr at Europa først og fremst må ta mer vare på seg selv.

Sankthansaften 2016 stemte et knapt flertall av den britiske befolkningen for at landet skulle forlate unionen de hadde vært medlem av siden 1973. Noen få dager senere kom EUs globale strategi for sikkerhets- og forsvarspolitikken, selve hvitboken for et tettere militært samarbeid. Timingen var kontroversiell, i Brussel mente kritikerne at strategien ville drukne i havet av saker og nyheter knyttet til brexit. Slik ble det ikke.

Strategien er som EU-dokumenter flest: så vag og uklar til at alle medlemslandene kan slutte seg til innholdet. Likevel kan det pekes på en viktig utvikling, nemlig at nittitallsidealet om en bedre verden tuftet på den europeiske tenkningen om frihet og demokrati må vike for mer selvhevdende hensyn. Jo da, demokrati og global velstand er viktig, men verdens uorden betyr at Europa først og fremst må ta mer vare på seg selv. Konsekvensen er altså at EU må samordne sin forsvarspolitikk, lage våpen som kan brukes sammen, trene soldater og offiserer i å samhandle, bygge ned hindringer for å transportere militært utstyr, for å nevne noe av det EUs ledere nå ser for seg.

Strategien er som EU-dokumenter flest: så vag og uklar til at alle medlemslandene kan slutte seg til innholdet.

Det største gjennombruddet hittil var å iverksette det såkalte «permanente strukturerte samarbeidet» i 2017, omtalt som Pesco, etter den engelske forkortelsen. Pesco har ligget i EU-traktaten siden 2009 og den gir stater mulighet til å samarbeide på forsvarsområdet uten at alle landene må slutte seg til det. På den måten blir det enklere å drive forsvarsintegrasjonen fremover når ikke alle beslutninger skal tas enstemmig. Dermed er Pesco et klart brudd med EUs enstemmighetsprinsipp. De statene som ønsker å samarbeide om forsvarsprosjekter kan nå gjøre det uten støtte fra alle medlemslandene. Så langt er 34 ulike prosjekter startet. Ingen land er med på alle, men alle er med på noen. Størrelsen på prosjektene varierer. Ett prosjekt er for eksempel et italiensk-fransk samarbeid om en etterretningsballong som kan sveve i atmosfæren.

EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker har tvitret at med Pesco er «den sovende skjønnheten» i EU-traktaten vekket. Det var en overdrivelse. Det er ikke stor politisk vilje i Europas regjeringer til å danne en europeisk forsvarsunion, og selv om utviklingen omtales som lovende, er den moderat. Pesco ligner den øvrige integrasjonen i EU, det baller litt på seg underveis. Men EU-kommisjonen er opptatt av at det skal følge penger med viljen til mer forsvarssamarbeid, og har fått medlemslandenes støtte til å opprette et forsvarsfond som skal finansiere prosjektene og motivere til mer samarbeid. Forsvarsfondet bidrar til å drive frem mer militær industri, noe som kan føre til vekst i nasjonaløkonomien. I tillegg betyr dette at deler av EUs forsvarspolitikk blir flyttet til den overnasjonale Europakommisjonen. Dersom den europeiske forsvarsindustrien på sikt blir mer lik den amerikanske, vil ikke bare strategiske hensyn, men også behovet for profitt og økonomisk vekst prege opprustningen på kontinentet.

Økende militarisering av Europa ser ikke bra ut utenfra, for eksempel i Putins Russland.

I prosessen som har pågått siden brexit-avstemningen i 2016 har en viktig diskusjon glimret med sitt fravær, nemlig om hva slags aktør EU skal være i verden. Visjonære europeere har tidligere pekt på EU som en aktør der sivile, og ikke militære, virkemidler brukes i maktutøvelsen. Pesco og andre initiativer tyder på at EU nå militariseres. Da dukker det opp viktige problemstillinger: EU har lav militær troverdighet, og økende militarisering av Europa ser ikke bra ut utenfra, for eksempel i Putins Russland.

I tillegg til det nevnte globale bildet er det økende folkelig støtte til at EU satser mer på forsvarssamarbeid, viser EUs meningsmålinger. Pesco og Det europeiske forsvarsfondet er dog begrenset i omfang. Ingen av dem vil i uoverskuelig fremtid bidra i særlig grad til å utvikle en troverdig forsvarsunion i Europa. 

Forsvarssatsingen fremstår som sentral i en tid hvor indre og ytre krefter røsker opp i EUs identitet. Unionens ontologiske sikkerhet, altså unionens trygghet om meningen med sin eksistens, er i endring. Ulike utviklingstrekk, spesielt brexit og Donald Trump, rokker ved EUs relativt stabile og vestlige identitet knyttet til frihet, markedsliberalisme og demokrati. Det gjør at ambisjonen om å forsvare Europa brukes for å finne tilbake til en stabil identitet. Spørsmålet er om en slik identitet kler Europa, og om det kan godtas av omgivelsene rundt.

Pesco er et klart brudd med EUs enstemmighets- prinsipp.

Er det i EUs interesse at kampen om Europa står og faller på evnen til å forsvare kontinentet militært? Blir verden og det frie og inkluderende Europa bedre eller sikrere med en europeisk forsvarsunion og mer forsvarsindustri? De som mener at økt forsvarssamarbeid er veien å gå, argumenterer med at Trumps skepsis mot sikkerhetsgarantien i Nato er farlig fordi det rokker ved et av fundamentene i det som har vært en stabil og liberalt orientert verdensorden. Men, dersom store omveltninger i internasjonal sikkerhet er farlig, må det vel også gjelde militarisering av EU? Som en union med ambisjoner om å spre det gode budskap om fred og demokrati gjennom dialog med omverdenen og sivile maktmidler, må en kunne anta at militarisering neppe vil oppleves som noe steg i rett retning sett utenfra. Faktisk kan det være farlig.

I disse tider må en kanskje ønske seg at Europa og EUs ledere heller henter frem sin tapte selvtillit og fremtidstro. Byråkrati, institusjoner, handel og dialog er kjedeligere enn stridsvogner og missiler, men det er tross alt det EU er best på.
 

Øyvind Svendsen

Doktorgradsstipendiat i statsvitenskap ved Københavns Universitet og tilknyttet Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse