Annonse
00:00 - 15. mars 2019

Historien om Xi

Den lille avkroken Liangjiahe spiller en avgjørende rolle i fortellingen om det moderne Kina. Det var her presidentens bleke hud ble brun og furet, skriver Sun Heidi Sæbø.

Der Xi ble Xi: Den lille landsbyen Liangjiahe, hvor Xi Jinping tilbragte syv av sine unge år i, er blitt en turistmaskin som skal vise hvordan presidenten ble en sterk mann av folket. Foto: Bryan Denton / NTY / NTB Scanpix
Annonse

Kina står i en umulig spagat, spent over den dype avgrunnen mellom rivende utvikling i utvalgte regioner og enkle kår for dem som har gjort en slik fremgang mulig. 

President Xi Jinping vet at landets historie er full av dynastier som gikk under da korrupsjon, fråtsing og dårskap tok over. Han kan ha lært av historien, av staters vekst og fall, at ettpartistaten ikke er bærekraftig om den utelukkende baserer seg på å holde befolkningen nede. Hans oppskrift kan vel så godt være å løfte folket, fremfor å bare undertrykke det. Men hvor høyt han vil klare å heve levestandarden deres? Og vil økt personlig frihet følge med på kjøpet? Svaret kan være nei. Det er ikke uten grunn at Kina omtales som det perfekte diktaturet.

Da jeg våren 2017 gikk i gang med arbeidet til boken Kina – Den nye supermakten, var det for å undersøke i hvilken retning det moderne Kina har gått, og samtidig finne ut mer om Xi Jinping, denne mannen som regjerer over 1,4 milliarder mennesker. For å komme tettere på ham og den utviklingen som har funnet sted, bestemte jeg meg for å reise i Xis fotspor.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Samtidig ser vi grunn til å besvare en sentral påstand som ligger til grunn for at han konkluderer med at dette er «en umulig bok».
Helseministeren har selv sviktet sin informasjonsplikt overfor regjering, storting og befolkningen og han har heller ikke fulgt loven.
Enige er vi også om at skal du bli god til å skrive, må du ikke bare skrive selv, men du må også lese mye.
Til Espen Ottosen: Medisinen har  vært en viktig premissleverandør for vår forståelse av kjønn.
«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»