I kjølvannet av Stoltenbergutvalgets rapport om kjønnsforskjeller i skolen har lærere, lærerutdannere og andre debattanter fylt internett og landets debattsider. Hovedinntrykket vi sitter igjen med er at mange frykter for at skolebarna nå kommer til å bli utsatt for enda mer testing. Men testmotstandere begår den samme feilen som så ofte før: De kvantifiserer skolens innhold i stedet for å snakke om dens kvalitet. Som testutviklere og testforskere vet imidlertid vi at én dårlig test kan være betydelig verre enn ti harmløse. Vi argumenterer for at debatten om tester i skolen bør endre retning og heller fokusere på hvilket informasjonsunderlag en test kan gi, hvordan testen tas i bruk og til sist hvilke konsekvenser den har.
Tester gjennomføres med mange ulike formål. De to mest grunnleggende er «formative formål» og «summative formål». Formative tester gjennomføres av lærere for å undersøke hva elever kan og hva de behøver hjelp til. Formålet er å gjøre kvaliteten på undervisninga bedre. En god formativ test kan gi nyansert informasjon om elevers behov og brukt på riktig måte kan den hjelpe elever i deres videre læringsarbeid. Om testen brukes feil – om elever får dårligere undervisning, om de mister motivasjonen og blir skoletrøtte – er den formative vurderinga dårlig.
Det er nok med én eneste dårlig summativ test for at skaden er skjedd.
Summative tester gjennomføres for å undersøke hva elever kan etter å ha gjennomført et fag, eller etter en viss tid i skolen. Formålet er for eksempel å sertifisere elever (gjennom vitnemål) eller gi informasjon til samfunnet om hvordan skolen lykkes med sitt oppdrag med å lære elever de grunnleggende ferdighetene. Om testen er god, får elever de rettferdige karakterene de skal ha og samfunnet får den informasjonen samfunnet trenger for å fatte beslutninger om skolen (for eksempel om det skal være flere eller færre skrive- og leselærere i skolen). Om testen er dårlig – om den måler feil ting, om den brukes for å offentlig rangere individer eller skoler, eller for å sverte skoleeiere – får den negative konsekvenser. Og det er nok med én eneste dårlig summativ test for at skaden er skjedd.
Tester gjennomføres for å skaffe informasjon som ellers ikke er tilgjengelig. Alle som har i oppgave å gjennomføre tester med elevene i skolen bør ta utgangspunkt i hvilke konsekvenser man ønsker testen skal ha. Vil man eksempelvis vite hvordan man best kan hjelpe en elev i å forstå de grunnleggende prinsippene for algebra, så kan én nøye utformet test være nøkkel til innsikt om hvilken type undervisning eleven behøver. Å kategorisk avvise tester med kvantitative argument er ikke bare dumt, det risikerer å skifte fokus fra det som betyr noe i skolen: god kvalitet.
Gustaf B. Skar, Lennart J. Jølle og Arne Johannes Aasen