Annonse
00:00 - 01. mars 2019

Gjerne flere tester i skolen – bare de er gode

Annonse

I kjølvannet av Stoltenbergutvalgets rapport om kjønnsforskjeller i skolen har lærere, lærerutdannere og andre debattanter fylt internett og landets debattsider. Hovedinntrykket vi sitter igjen med er at mange frykter for at skolebarna nå kommer til å bli utsatt for enda mer testing. Men testmotstandere begår den samme feilen som så ofte før: De kvantifiserer skolens innhold i stedet for å snakke om dens kvalitet. Som testutviklere og testforskere vet imidlertid vi at én dårlig test kan være betydelig verre enn ti harmløse. Vi argumenterer for at debatten om tester i skolen bør endre retning og heller fokusere på hvilket informasjonsunderlag en test kan gi, hvordan testen tas i bruk og til sist hvilke konsekvenser den har.

Tester gjennomføres med mange ulike formål. De to mest grunnleggende er «formative formål» og «summative formål». Formative tester gjennomføres av lærere for å undersøke hva elever kan og hva de behøver hjelp til. Formålet er å gjøre kvaliteten på undervisninga bedre. En god formativ test kan gi nyansert informasjon om elevers behov og brukt på riktig måte kan den hjelpe elever i deres videre læringsarbeid. Om testen brukes feil – om elever får dårligere undervisning, om de mister motivasjonen og blir skoletrøtte – er den formative vurderinga dårlig.

Det er nok med én eneste dårlig summativ test for at skaden er skjedd.

Summative tester gjennomføres for å undersøke hva elever kan etter å ha gjennomført et fag, eller etter en viss tid i skolen. Formålet er for eksempel å sertifisere elever (gjennom vitnemål) eller gi informasjon til samfunnet om hvordan skolen lykkes med sitt oppdrag med å lære elever de grunnleggende ferdighetene. Om testen er god, får elever de rettferdige karakterene de skal ha og samfunnet får den informasjonen samfunnet trenger for å fatte beslutninger om skolen (for eksempel om det skal være flere eller færre skrive- og leselærere i skolen). Om testen er dårlig – om den måler feil ting, om den brukes for å offentlig rangere individer eller skoler, eller for å sverte skoleeiere – får den negative konsekvenser. Og det er nok med én eneste dårlig summativ test for at skaden er skjedd.

Tester gjennomføres for å skaffe informasjon som ellers ikke er tilgjengelig. Alle som har i oppgave å gjennomføre tester med elevene i skolen bør ta utgangspunkt i hvilke konsekvenser man ønsker testen skal ha. Vil man eksempelvis vite hvordan man best kan hjelpe en elev i å forstå de grunnleggende prinsippene for algebra, så kan én nøye utformet test være nøkkel til innsikt om hvilken type undervisning eleven behøver. Å kategorisk avvise tester med kvantitative argument er ikke bare dumt, det risikerer å skifte fokus fra det som betyr noe i skolen: god kvalitet.
 

Gustaf B. Skar, Lennart J. Jølle og Arne Johannes Aasen

 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»