Annonse
12:15 - 11. mars 2019

Et monumentalt, men lavmælt museum

Det nye Nasjonalmuseet forteller at vår politiske kultur fremdeles er jordnær, selv med oljerikdommen.

Flytter fjell: Det nye Nasjonalmuseets utvendige fasade er kledd i skifer fra Oppdal. Arkitekt Klaus Schuwerk mener at norsk kultur er fjell, så det å flytte grunnfjellet til byen og sjøen, handler om identitet. Arkivfoto: Katinka Hustad
Annonse

Det bygges kunstmuseer over hele verden. Det er snakk om en boom, og særlig i land som har hatt en sterk økonomisk vekst, som for eksempel i De forente arabiske emirater. I 2020 åpner Zayeds nasjonalmuseum, til minne om landets første president, sjeik Zayed bin Sultan al-Nahyan. Dette museet vil formidle historien, kulturen og hvordan oljeinntektene har endret føderasjonen sosialt og økonomisk.

Museet er plassert på den kunstige øya Saadiyat i hovedstaden Abu Dhabi, der også et senter for scenekunst og museene Louvre Abu Dhabi, Guggenheimmuseet Abu Dhabi og et sjøfartsmuseum ligger.

Det nye Nasjonalmuseet i Oslo åpner også i 2020, og er en samlokalisering av tre museer: Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst og Kunstindustrimuseet. I tillegg hører også bygget til Nasjonalgalleriet og Arkitekturmuseet under denne organisasjonen.

Det er likheter mellom Norge og Emiratene. Begge er nyrike land, begge er blitt rike på olje. Den arabiske halvøya besto stort sett av ørken før andre verdenskrig. I 1958 ble olje funnet i sjeikdømmet Abu Dhabi. Den rivende utviklingen kom først med opprettelsen av føderasjonen bestående av syv sjeikdømmer i 1971.

Til tross for at Norge også er en oljenasjon, skiller Norge seg fra Emiratene, først og fremst fordi Norge er et demokrati og har vært selvstendig mye lenger. Det kommer til uttrykk i museene som bygges.

Det er likheter mellom Norge og Emiratene. Begge er nyrike land, begge er blitt rike på olje.

Arkitekturhistoriker Victoria Newhouse har skrevet boken Towards a New Museum, der hun deler verdens museer inn i åtte kategorier. Det nye Nasjonalmuseet vil vi plassere inn under hennes kategori «The Museum as Sacred Space».

Nasjonalmuseet går slik sett inn i en historisk europeisk kontekst. I Italia har mange av de største kunstverkene befunnet seg i katedraler, kirker og kapeller som var en integrert del av hverdagslivet. Bruddet kom med den franske revolusjon, da Louvre ble gjort om til kunstmuseum for folket. I løpet av det siste århundret har museer igjen blitt sammenlignet med katedraler, men da i en annen betydning av ordet hellig. Newhouse legger vekt på lys, skala, materialitet og stedstilpasning i denne kategorien.

Det ser man tydelig i Oslo. Det er solide innvendige materialer som skifer, kalkstein, marmor, bronse, lys og mørk eik. Utstillingsarealene er proporsjonale, klassiske og har en logisk struktur. Lys kommer fra vinduer, innstikk og fire nedsenkede skulpturhager. Den utvendige fasaden er kledd i skifer fra Oppdal i Sør-Trøndelag. Arkitekt Klaus Schuwerk mener at norsk kultur er fjell, så det å flytte grunnfjellet til byen og sjøen, handler om identitet. Kronen på verket er den lysende marmorhallen på toppen som kan leses som en abstrahert form av Akropolis i Athen.

Museet er tilpasset stasjonsbygningene, Rådhuset og Akershus festning, og danner en historisk trekantakse. Arkitekten er også opptatt av at det nye Nasjonalmuseet ikke bare er et sted der man ser på kunst, men også er et sted der det er godt å være, og er en integrert del av byen med en plass – Museumsplassen – som ligger mellom stasjonsbygningene og museet.

Nye næringer må skapes for å opprettholde velferdsstaten, og kultur skal være en av dem.

De nye museene i De forente arabiske emirater ønsker derimot å bygge bro mellom den østlige og vestlige kulturen. Zayeds nasjonalmuseum samarbeider med British Museum i London, Louvre Abu Dhabi med Paris og Guggenheimmuseet Abu Dhabi med New York. Dette er museer med store samlinger, særlig Louvre Paris, som trenger store økonomiske ressurser for å kunne forvalte både samlingen og bygningsmassen. Frankrike får rundt åtte milliarder kroner, fordelt over 20 år, for lån av 4650 kunstverk og kuratorer til Abu Dhabi. Det er også et ønske fra Emiratenes side om å bli et reisemål. Museene på kulturøya er alle tegnet av arkitekter som har vunnet Pritzkerprisen. Det er spektakulært, og det er et mål om å skape landemerker.

Selv om De forente arabiske emirater har én fot i den moderne og én i den tradisjonelle, så gjenspeiler museene landets politiske kultur. Føderasjonen er en ung nasjon, og har ikke hatt et borgerskap som i den vestlige verdenen.

Dette er ikke tilfellet i Norge. Norge har en samling som nå blir presentert i en sammenheng, og i dialog med forskjellige kunstarter på et 13 000 kvadratmeter utstillingsareal. I tillegg får vi mulighet til å ta vare på samlingen på best mulig måte, med nye magasiner og konserveringsarealer som befinner seg i den bakre delen av bygget. 

Men, det er en realitet at oljeinntektene går mot slutten. Nye næringer må skapes for å opprettholde velferdsstaten, og kultur skal være en av dem. Uansett har Norge valgt en lavmælt og monumental arkitektur til det nye Nasjonalmuseet, med solide materialer som er bærekraftige, og som forteller at vår politiske kultur fremdeles er jordnær, selv med oljerikdommen.


Birgitte Bye, cand.polit., er kommunikasjonsleder for Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum, Statsbygg. Kunsthistoriker Nicolai Strøm-Olsen er daglig leder i Kunstforum.


Referanser:

New Museums. Intentions, Expectations, Challenges, Art Centre Basel, 2017

Towards a New Museum. Expanded edition, Victoria Newhouse, The Monacelli Press, 2006

 «Political stability and changes after the Gulf Crisis (1990–91)», Birgitte Bye Thorleifsson, UiO, 1993

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

Nok en gang blir klassisistene karakterisert som konservative og reaksjonære
Journalisten kunne tatt buss fra Oslo til Göteborg klokken 9.
FFAC kan ha et oppriktig ønske om å hedre søstrenes kunstsamlermor.
Nevnte paragraf gir nemlig kun visse minoritetsgrupper, som Alis, et vern mot «dehumanisering» og andre «hatefulle ytringer».
«Jeg mener at Eggen tar feil når han mer enn antyder at man ikke skal skrive om kannibalisme. Hvis man ikke gjør det, lar man den koloniale historien om «de ville» bli siste ord.»