Ideer

En modig kvinne i Polen

Den polske høyesterettspresidenten Małgorzata Gersdorf forsvarer domstolenes uavhengighet ved å nekte Polens autoritære regjering kontroll over landets høyesterettsdommere. Regjeringen søker å ta hele landets dommerstand i sitt jerngrep.

Den har ennå ikke klart å ta over landets Høyesterett, som ledes av Małgorzata Gersdorf (66). Hun er blitt et symbol på motstanden mot en målrettet nedbygging av rettsstaten Polen. Det kraftigste bildet på dette var da Gersdorf i 2018 trosset ordre ved å gå på jobb selv om Polens regjering på papiret hadde avsatt henne. Da møtte titusenvis av demonstranter utenfor H øyesterett og ropte «Frie domstoler! » . Den politiske og konstitusjonelle utviklingen i Polen utfordrer intet mindre enn selve den klippefaste troen mange har hatt siden 1989 på at Europa hele tiden utvikler seg mot stadig mer demokrati og rettsstat.

---

Jussens helter

Hans Petter Graver presenterer tolv jurister som valgte å følge sin samvittighet fremfor å leve opp til systemets krav.

Tekstene kan leses i fullversjon i magasinet Juridika Innsikt, utgitt av Universitetsforlaget.

---

Małgorzata Gersdorf ble født 22. november 1952 i bydelen Żoliborz i Warszawa. Hun er selv barn av to jurister og gift med en annen kjent polsk jurist, Bohdan Zdziennicki, tidligere president i landets konstitusjonsdomstol. Ved et skjebnens lune vokste hun opp i samme nabolag som tvillingbrødrene Lech og Jaroslaw Kaczynski, og visste alt fra barnsben av hvem de var. Kaczynski-brødrene ble begge senere ledere for det polske Lov- og rettferdighetspartiet, partiet som i dag kontrollerer det politiske Polen. Lech, som i likhet med Małgorzata har v æ rt professor i arbeidsrett, var Polens president og omkom i en flyulykke for noen år siden. Jaroslaw er partileder og Polens sterke mann.

Gersdorf var på 1980-tallet medlem av fagforeningen Solidaritet. Hun var et langt liv jussprofessor og dekan ved Universitetet i Warsawa. Siden 2008 har hun sittet i Høyesterett, og i 2014 ble hun Høyesteretts f ørste kvinnelige president.

For å forklare hvorfor og hvordan Gersdorf har blitt en forsvarer for rettsstaten under press, må vi tilbake til valget i Polen i oktober 2015. Allerede før valget i 2015 uttalte Jaroslaw Kaczyń ski at hans mål var å bringe dommerstanden under partiets kontroll. Med tiltak som lammet forfatningsdomstolen var grunnloven plutselig effektivt ryddet av veien som skranke for det politiske flertallets maktut øvelse. Når partiet nå prøver å sikre gjenvalg i 2019 gjennom blant annet kontroll med statlige medier og endringer i valglovene, står det derfor mye på spill både for demokratiet og rettsstaten.

I 2017 fremmet regjeringen et lovforslag som suspenderte alle dommerne i Høyesterett og ga regjeringen mulighet til å gjenoppnevne dem etter en individuell vurdering. Loven ble vedtatt av parlamentet, men møtte mye motstand fra jurister og til slutt et veto fra presidenten. I stedet fremmet presidenten et nytt lovforslag. Han ville sette pensjonsalderen for høyesterettsdommere ned fra 70 til 65 år og gi seg selv, presidenten, kompetanse til å forlenge funksjonstiden for dommere etter individuell søknad. I tillegg ble antallet dommere utvidet. Til sammen vil denne loven gi Lov og Rettferdighetspartiet mulighet til å utnevne flertallet av dommere i den nye høyesterett. Loven ble vedtatt av parlamentet i januar 2018 og trådte i kraft i april.

Mange dommere, domstoler og foreninger, og ikke minst vanlige folk i Polen markerte motstand mot loven. Malgorzata Gersdorf ble symbolet for all motstanden. Samme dag som president Duda la frem sitt lovforslag i desember 2017, offentliggjorde Gersdorf et brev til «borgerne av Polen ».

Malgorzata Gersdorf ble symbolet for all motstanden.

Her beskrev hun et «statskupp mot strukturen til en av statens viktigste institusjoner», og sa at «det finnes ingen rettslig eller moralsk rettferdiggjøring av ødeleggelsen av rettsstaten i Polen, beskrevet i Grunnlovens § 2». Hun avsluttet blant annet med følgende poeng: «Ingen politisk makt har lov til å ødelegge statens forfatningsmessige strukturer på samme måte som en okkupasjonsmakt ville gjøre». Tidligere hadde hun kommentert loven og sagt at den ville bety slutten for Høyesterett i Polen. Hennes kritikk av regjeringen førte til at det ble reist spørsmål om utnevnelsen av henne fra et stort antall parlamentsmedlemmer.

Gersdorf var nær ved å gå av i protest da loven om aldersgrensen trådte i kraft 3. april 2018, men hun bestemte seg for å bli. Dermed sto hun overfor valget da dagen kom. Skulle hun gå på jobb og trosse loven for å vise at Grunnloven går foran lov? Skulle hun heller bøye seg for loven for at all verden skulle se at myndighetene ulovlig sparket dommere i Høyesterett?

Hun valgte å trosse loven. Dagen Gersdorf etter den nye loven skulle gå av med pensjon, møtte hun og en rekke andre av dommerne opp på arbeid og ga uttalelser til pressen. «Regjeringens eneste mål er å fylle Høyesterett med sine egne folk» , uttalte hun der. Ti-tusener av demonstranter utenfor Høyesteretts bygning ropte «Frie domstoler!» og «Forfatning, forfatning!». Denne dagen kan stå igjen som en viktig dag i Europas domstol-historie.

Hennes appell til folket utenfor domstolen da hun var på vei inn ble rapportert over hele verden. Hva som skjedde med høyesterettsdommerne i Polen var ikke bare Polens sak, men en sak for rettsstatens fremtid i hele Europa.

Hun var ikke alene i sin protest. Europakommisjonen brakte loven inn for EU-domstolen i et traktatbruddsøksål mot Polen i oktober 2018. EU-domstolen avsa en midlertidig forføyning 19. oktober som forbød Polen å sette i verk bestemmelsene i loven. Polens Høyesterett mente EU-domstolens forføyning hadde direkte virkning og satte derfor loven til side. Polske myndigheter har inntil videre besluttet å respektere dette. Loven ble endret tilbake i november 2018 og slik står saken foreløpig inntil EU-domstolen har sagt sitt. Geldorf har altså vunnet et slag i krigen om rettsstatens uavhengighet. Men krigen er ennå ikke over.

Selv om myndighetene foreløpig har lagt loven om pensjonsalderen på is, har de ikke sluttet med sine tiltak mot dommerne. Nye displinærregler gir riksadvokaten, under instruks av justisministeren, adgang til å innlede etterforskning mot dommere. Flere dommere som har opponert mot regimet er under etterforskning. Nylig er en dommer tildelt advarsel for å ha angitt feil hjemmel for en prosessuell avgjørelse der fengslingen av en tilbakestående mann ble opphevet fordi mannen ikke hadde fått bistand av advokat under fengslingsmøte. Slike saker får nok mang en dommer til å tenke seg om to ganger for de ytrer seg kritisk mot regimet.

Flere dommere som har opponert mot regimet er under etterforskning.

Kampen i Polen om domstolene fremstår som et brudd i moderne europeisk rettshistorie. Gjenoppbyggingen etter andre verdenskrig bød på reformer av rettsvesenet over hele Vest-Europa. De innebar å utvide domstolenes kompetanse til å beskytte grunnleggende rettigheter og å styrke deres institusjonelle stilling og uavhengighet. Kjernen i den demokratiske rettsstaten er at styret som springer ut av et flertall i folket respekterer de begrensningene som konstitusjonen og rettighetskataloger setter for politisk maktutøvelse. Disse begrensningene håndheves av uavhengige domstoler, som har rett til å overprøve politiske vedtak i medhold av grunnloven.

Europarådet og EU skulle sikre demokrati og rettsstat gjennom å binde landene sammen i forpliktende samarbeid med normative krav om demokrati og menneskerettigheter som håndheves av overnasjonale myndigheter. Forpliktende rettighetskataloger og overnasjonale myndigheter skiller dagens Europa fra situasjonen før sivilisasjonssammenbruddet i Tyskland og andre land på 1930-og 40-tallet. Ideen var at katastrofene kontinentet hadde opplevd, ikke skulle være mulig å gjenta.

Vi ser nå for første gang i vår generasjon at makthavere i ellers demokratiske land i Europa utfordrer selve kjernen i de felleseuropeiske institusjonene som de er medlem av. Flere snakker om «Rule of Law Backsliding» der etablerte rettsstater blir utsatt for en systematisk nedbygging. Vil institusjonene bestå prøven, og vil de være det vernet mot en autoritær utvikling som mange håper og tror at de skal være? Mange trodde at institusjoner som EU og Europarådet ville være en garanti mot en slik utvikling. Når står Europarådet maktesløs overfor utviklingen i Tyrkia og andre land. Selv ikke EU med sitt tette samarbeid basert på lov og rett ser ut til å ha midler som kan stoppe autoritære makthavere som i Ungarn og Polen.

Vi trenger «jussens helter » mer enn noen gang, jurister som står for rettsstatens idealer, også under press. Derfor får Gersdorf en plass blant 12 Juss-helter. Den kampen hun og hennes kolleger tar er ingen selvfølge. Det er ikke vanlig at dommere uttaler seg offentlig mot landets styrende myndigheter. Mange mener jo at dommere skal være forsiktige med å ytre seg politisk. Vi har mange historiske eksempler på at uavhengige domstoler knebles av autoritære myndigheter. I de fleste tilfeller finner dommerne seg lydig i dette, og innretter seg så best de kan. Et av de få unntakene fra historien er den norske Høyesteretts modige protest mot de tyske okkupantene og NS i desember 1940.

Våre rettslige institusjoner og grunnlovfestede rettigheter er viktige for rettsstaten. De forsvarer ikke seg selv. Historien har lært oss at dommerstanden ofte er passiv når det gjelder. Utviklingen i Europa de senere å rene viser at vi ikke kan ta rettsstaten for gitt og vi trenger de som sier i fra. Derfor er dommere som Małgorzata Gersdorf og hennes polske kolleger viktig for oss alle.

Mer fra Ideer