Annonse
13:18 - 15. mars 2019

Dagens beste samtidskunst er morgendagens kulturarv

Storstue: Det nye Nasjonalmuseet vil bli Nordens største kunstmuseum. Arkivfoto: Katinka Hustad
Annonse

Det er foreslått i Høyres prinsipprogram, som behandles i helgen, at «Det er et mål at kunstnere skal kunne leve av sin kunstnerisk virksomhet». Det er et altfor snevert syn, og Oslo Høyre har derfor foreslått at dette byttes ut med: 

Kulturarven er en del av nasjonens identitet og skaper tilhørighet. Et mangfoldig kunst‐ og kulturliv bidrar i samfunnsdebatten, kan virke som et korrektiv og beriker menneskers liv. Kulturlivet utfordrer og påvirker den norske kulturen. Samtidskunsten er morgendagens kulturarv. Kulturlivet må utvikles på egne premisser og være fritt.

Hva er våre verdier og hvordan vil vi at samfunnet skal utvikles? Kulturarven definere vår identitet og forankrer oss i historien og verdier. Samtidskunsten stiller spørsmål, bidrar til å utfordre oss og beriker samfunnet. Kulturpolitikk bør være mer enn bare bevilgnings- eller ytringspolitikk. Det er samspillet mellom kulturarven og samtidskunsten som påvirker samfunnsutviklingen.

Kulturarven er en del av nasjonens identitet og skaper tilhørighet. Vi må ha en diskusjon omkring hva som definerer Norge. Viktige europeiske byer bruker kulturarven bevisst for å gi en by identitet. Over hele Norge bør byutvikling integrere kunst, ikke som dekorasjon – men for å skape gode møteplasser og engasjere til debatt.

Kulturlivet utfordrer og påvirker den norske kulturen. Kultur er, i motsetning til natur, noe som er skapt av mennesker. Totalitære regimer bruker kunsten som propaganda for å endre samfunnet. Slik må det ikke være. Et mangfoldig kunst- og kulturliv virker som et korrektiv. Samtidskunsten stiller spørsmål ved våre verdier og holdninger. Debatten og dialogen omkring samtidskunsten påvirker og bidrar til å skape en felles identitet. De beste kunstverkene får varig verdi fordi de blir en del av vår felles kultur.

Kulturlivet må utvikles på egne premisser og være fritt. Derfor trenger det både privat og offentlig finansiering. Kulturpolitikken må ha som mål å legge best mulig til rette for god kunst- og kulturproduksjon, og det må stilles kvalitetskrav når offentlige midler fordeles. De beste utøvende kunstnere må få gode nok vilkår til å kunne konsentrere seg om kunsten. Norsk kulturråd sikrer viktig støtte til det frie kunstlivet og dagens system gir kvalitet i tildelinger. Vi bør være tilbakeholdne med ytterligere desentralisering. Vi politikere må tørre å prioritere hva kulturmidlene skal brukes til, de må ikke smøres for tynt utover.

Kunst- og kulturhistorien må læres. Det er først når man kjenner de nasjonale kulturelle referanserammene at det skapes en felles identitet. Kunnskap om egen kulturhistorie er nødvendig for å bygge broer til andre kulturer og for å integrere ny kultur. For å kunne ta imot ny kultur og finne et felles ståsted, må vi ha grunnleggende god kunnskap om vår egen historie og kultur. Skolene må gi barn innsikt og stimulere interessen for kunst og kultur. Samarbeidet mellom skolene, museer og kulturinstitusjoner må bedres. Den kulturelle skolesekken bidrar, men institusjoner må benyttes i sterkere grad. Kunsten må være en del av samfunnet.

Kunst er i utgangspunktet ikke vanskelig. Formidlingsleddet og tilgangen på formidling må styrkes og tas på alvor. Offentlige kulturinstitusjoner bør derfor profesjonaliseres og kunst bli lettere tilgjengelig. Samtidskunsten og kulturen er dialogen om livet og samfunnet.


Anne Christine Kroepelien

Grete Horntvedt

Begge for Oslo Høyre

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

Helseministeren har selv sviktet sin informasjonsplikt overfor regjering, storting og befolkningen og han har heller ikke fulgt loven.
Enige er vi også om at skal du bli god til å skrive, må du ikke bare skrive selv, men du må også lese mye.
Samtidig ser vi grunn til å besvare en sentral påstand som ligger til grunn for at han konkluderer med at dette er «en umulig bok».
Til Espen Ottosen: Medisinen har  vært en viktig premissleverandør for vår forståelse av kjønn.
«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»