Annonse
00:00 - 08. februar 2019

Venstresiden er ekskluderende

Annonse

Valganalyser fra Sverige og Norge viser stor stabilitet mellom de to store politiske blokkene. Det er rekordstor velgermobilitet mellom partiene, men blokkene er stabile. I en situasjon hvor sentrum i norsk politikk er torpedert og det moderate, anstendige høyre har klistret seg til ytterste vulgær-høyre i norsk politikk, så kan man undre seg hva som er gått galt. Hvorfor spiser ikke opposisjonen sentrum til frokost og det moderate høyre til lunsj?

Svaret er enkelt: Venstresiden har malt seg opp i et hjørne og er mer opptatt av å se sin egen navle enn å vokse. De siste ukers abortdebatt er et godt eksempel.

For to tiår siden kunne vi holde en anstendig debatt om abort her i landet. Kampen for selvbestemt abort og kampen mot abort gikk hånd i hånd og debatten inneholdt nyanser som virker helt borte i dag.

Å fremstille Krfs syn på tvillingabort og paragraf 2c som grunnleggende angrep på kvinners rettigheter er ensidig og fordummende. Dagens abortkamp er en skyttergravskrig og ikke en åpen og inkluderende diskurs.

Også i synet på kontantstøtte faller venstresiden for samme grep. En støtteordning som har gitt mange barnefamilier mulighet til å være mer sammen med sine nyfødte, presenteres som selve grunnlaget for manglende integrering hos våre nye landsmenn. Det er lite forskning som kan underbygge dette. Derimot finnes det mye forskning som indikerer at barn under to år bør være forsiktig med fulle dager i barnehagen. Når ble det uhørt å mene at ett og et halvt-åringer bør være mer hos sin nærmeste familie og mindre i barnehage?

Under radaren går de viktige sakene.

Store deler av venstresiden går i fistel hver gang de hører ordet kontantstøtte. Det som tidligere skilte de politiske fløyene var synet på økonomi, velferdsstat og statens rolle i samfunnet. I dag er det lite som skiller Arbeiderpartiet og Høyre i slike saker. Det har gitt grobunn for at symbolsaker blir stadig viktigere for å definere forskjellen på høyre og venstresiden.

Mens høyresiden har valgt en vid åpen dør for forskjellige meninger og livssyn, velger venstresiden å bli mer og mer intolerant for avvikende meninger. Listen over tabu-meninger på venstresiden blir stadig lengre. Resultatet er en polarisering av debatten til det ugjenkjennelige. Det gjelder innvandringspolitikk, familiepolitikk, feminisme og det gjelder små og store symbolsaker gjerne tilknyttet folks privatliv.

Dette tjener kun tre parter på: ytterste venstre, ytterste høyre og den moderate høyresiden som de siste årene har bygget en bred diskusjonsplattform hvor avvikende meninger er lov. Under radaren går de viktige sakene. Som global oppvarming, oljeutvinning og hvordan verden skal reddes fra den sjette store utryddelse av arter. Eller hvordan omstiller vi velferdsstaten til et liv etter oljen.

Der venstresiden kunne åpnet døren for et sentrum på politisk flukt, slamrer de igjen og ser heller på seg selv i speilet. For meg representerer Miljøpartiet de grønne en alternativ retning med en åpen diskurs i verdispørsmål. Et parti som hverken er opptatt av blokker eller å polarisere verdidebatten. Tvert imot et parti som er opptatt av de aller største utfordringene som vil prege fremtiden.

Den norske venstresiden må åpne dører og forandre politisk retorikk dersom man håper på å ta tilbake makta i landet.


Ståle Sørensen

 
Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

«Det er kvalifisert galt å påstå at Forfatterforeningen ikke kan omgjøre dommene.»
«Poenget var ikke at André Bjerke var frifunnet, men at han slapp ytterligere straff.»
«Kompaniet hevder de har «nye funn» – men i realiteten driver de med systematiske forglemmelser.»