Annonse
00:00 - 08. februar 2019

Tverrfaglighet under press

Mens alle roper på tverrfaglighet, vurderer Universitetet i Oslo å demontere forskningsmiljøer som faktisk får det til.

Et eget rom: Vi mener selvsagt ikke at tverrfaglighet skal erstatte disiplinene, men supplere og forsterke dem. For å parafrasere Virginia Woolf: For å skrive, trenger man penger og et eget rom. Her fra lesesalen på Blindern.  Gustavsen, Terje/Aftenposten/NTB scanpix
Annonse

Morgenbladet beskriver 30. januar presist hvordan den disiplinbaserte strukturen innenfor både universiteter og forskningsfinansiering gjør tverrfaglighet vanskelig i praksis.

En fersk rapport fra Forskningsrådets internasjonale ekspertpanel understreker at tverrfaglig forskning er nødvendig for å håndtere de store utfordringene vi som samfunn står overfor. Som Morgenbladet påpeker, ‘alle’ har ropt på tverrfaglighet så lenge at det nærmest er blitt er blitt en klisjé.

Samtidig strever våre viktigste kunnskapsinstitusjoner, som vårt eget Universitetet i Oslo, stadig med å organisere tverrfaglighet på en god måte. Tverrfaglighet passer dårlig inn i den etablerte universitetsstrukturen av fakulteter og institutter som forvalter hver sine fag og metoder. Fagmiljøer som jobber på tvers av disse skaper organisatorisk og økonomisk hodebry, til tross for uttalt vilje til tverrfaglighet i strategier og festtaler og uavhengig av fagmiljøenes faktiske resultater.

Et akutt eksempel på dette er forslaget om å «innpasse» de to frittstående tverrfaglige sentrene ved UiOs Samfunnsvitenskapelige fakultet (TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur og Arena senter for europaforskning) i fakultetets disiplinbaserte struktur. For TIK foreslås det helt konkret enten at vi innlemmes i et disiplinært institutt (Sosialantropologisk institutt er foreslått av administrative grunner, se Thomas Hylland Eriksens kritikk av dette forslaget i Morgenbladet 19. januar) eller at vi oppløses i en matrisemodell, der forskerne spres utover de disiplinære instituttene. Men få av oss har et moderinstitutt på SV-fakultetet der vi «egentlig» hører hjemme, nettopp fordi vi jobber innen tverrfaglige forskningsfelt som er bredere enn SV-fakultetets faglige grenser.

Forslaget vil i praksis bety fragmentering og faglig forvitring av et veletablert tverrfaglig fagmiljø. TIK ble opprettet av det Akademiske Kollegium (nå Universitetsstyret) i 1998 som et frittstående senter for å «ivareta permanente undervisningsoppgaver, ivareta en tverrfaglig, samfunnsvitenskapelig og humanistisk profil, [og] være synlig og slagkraftig utad når det gjaldt å skaffe midler utenfra». Blant initiativtagerne var historiker og Francis Sejersted, som gjennom hele sitt faglige og offentlige virke påpekte hvordan økonomi, teknologi og vitenskap er uløselig knyttet sammen med politikk, etikk og verdier.

Behovet for tverrfaglig forskning er like sterkt, om ikke sterkere, i dag som for 20 år siden. Dagens store samfunnsutfordringer, som klimaendringer, oljeavhengighet og digitalisering, er alle eksempler på temaer som ikke kan forstås fullt ut innenfor en disiplin alene. Slike spørsmål er så sammensatte at de krever tverrfaglige tilnærminger.

I vår forskning spør vi: Hva er de etiske og politiske implikasjonene av ny teknologi? Hvordan formes menneskers liv og samfunnet i stort av teknologiske endringer, historisk og i dag? Hvordan foregår innovasjon og omstilling, og hva kreves for å få det til? Hvordan forløper politisk kontroverser om teknologi og vitenskap, og hvordan løses de?

For å finne gode svar på de store samfunnsutfordringene er det ikke nok å samle forskere fra ulike fag – det kan gi oss verdifull flerfaglighet, men ikke reell tverrfaglighet. I vår erfaring må tverrfagligheten bygges inn i forskningen helt fra problemformuleringen, og gjennomsyre alt fra metodevalg og forskningsteam og publisering og formidling.

Så hvis man ønsker mer tverrfaglighet, hvordan kan det best organiseres? Vi mener selvsagt ikke at tverrfaglighet skal erstatte disiplinene, men supplere og forsterke dem. For parafrasere Virginia Woolf: For å skrive, trenger man penger og et eget rom.

TIKs organisasjonsmodell viser at det er mulig å lykkes med tverrfaglig forskning og undervisning. Å være rigget som en separat, permanent organisatorisk enhet, som eksisterer i tillegg til de disiplinære instituttene, har i vårt tilfelle gjort det mulig å bygge opp et fagmiljø som er i front internasjonalt og som tiltrekker seg betydelig ekstern finansiering, inkludert to større sentre for forsknings- og innovasjonspolitikk fra Norges forskningsråd og et prestisjetungt Starting Grant fra det Europeiske Forskningsrådet (ERC). Denne veksten, kombinert med sterk interesse for våre master- og phd-programmer, viser at TIKs kunnskap er anerkjent og etterspurt både i akademia, arbeidslivet og samfunnet for øvrig.

UiOs faktiske vilje til tverrfaglighet settes nå på prøve. Vi håper SV-fakultetet revurderer det konkrete forslaget om demontering av sine to frittstående tverrfaglige sentre, TIK og Arena. Og vi oppfordrer UiOs styre, som nå meisler ut sin neste tiårsstrategi, om å lytte til rådene fra Forskningsrådets ekspertpanel og anerkjenne nødvendigheten av permanente tverrfaglige rom.
 

Tone Druglitrø
Jens Hanson
Tuukka Mäkitie
Hilde Reinertsen

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse