Annonse
00:00 - 08. februar 2019

Problemet Edith Carlmar

Norges første kvinnelige filmregissør fremstilte arbeiderklassen med innsikt og forståelse og var stolt over å lage det andre kalte B-film.

Laget alt fra film noir til melodramaer og farser: Edith Carlmar var tidlig ute med å markere avstand til borgerlig kultursnobberi. Foto: Norsk filminstitutt
Annonse

En dag bestemte jeg meg for å se alle Edith Carlmars filmer. Det virket plutselig som en helt åpenbar oppgave. For Edith Carlmar var Norges første kvinnelige spillefilmregissør og laget tre av de aller mest populære filmene i Norge i perioden 1950 til 1962. Jeg har alltid vært interessert i 1950-tallet, og i kvinners skaperkraft. Hvordan kunne det ha seg at jeg ikke visste noe om henne? Da jeg fikk et stipend fra Stiftelsen Bergmangårderna, tenkte jeg at et filmprosjekt ville være tingen. Dermed ble det til at jeg satt i ett av Ingmar Bergmans hus på Fårø og så de ti spillefilmene til Edith Carlmar – som denne uken hedres i Berlins filmfestivals klassikerprogram som første norske filmregissør noensinne – i kronologisk rekkefølge.
 

FILMENE

Debutfilmen Døden er et kjærtegn fra 1949, som ofte kalles en norsk film noir, regnes vanligvis for å være Carlmars beste. I første scene blir en bilmekaniker arrestert for mordet på sin kone. Vi går så tilbake til deres første møte, da hun kjører sin luksusbil inn på bilverkstedet og legger an på ham. De blir til slutt gift, men hun blir mer og mer sjalu. En samtidig artikkel kaller henne et «umettelig kvinnedyr som bare stiller krav». Til slutt tar hun abort mens mannen er bortreist. Da svartner det for ham, og han kveler henne.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
ved kjøp av abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Tusenvis av spørsmål er testet ut, og har enten blitt forkastet, revidert eller fått lov å være med.
De færreste mener at kvinner kun kan forstå seg selv og sin fortid gjennom andre kvinner.
Det slår meg at jeg nesten aldri snakker eller skriver om yoga som noe jeg personlig driver med.
Vi ønsker oss mye musikk! Og det tilbyr NRK Klassisk.