Annonse
00:00 - 15. februar 2019

Mørket som forsvinn

Menneska, inkludert meg sjølv, har alltid kjempa mot mørket. Men no er det lyst nok, skriv Sigri Sandberg.

Fra kunstverket «The Wild» av Mathias Christensens, som går seg vill for å finne lyset. Foto: Mathias Christensen / The Wild
Annonse

Eg har alltid vore litt redd for mørket.

– Har de hugsa å låse ytterdøra? sa eg til foreldra mine etter eg hadde lagt meg. Eg ville ikkje at nokon skulle kome inn. Inn frå mørket. Døra til soverommet måtte alltid stå på gløtt. Det var litt lys på i gangen.

Eg er større no, men framleis redd for mørket. Både i konkret og overført tyding. Likevel har eg dratt til ei hytte på fjellet, heilt aleine. Midt på vinteren. Det mørknar, eg fyrer i peisen og let det kome. Eg skal sjå kor lenge eg torer å bli her, og så skal eg finne ut meir om det, om mørket. Og så skal eg lese om ei anna kvinne som drog ut av byen, ho og. 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Roar Hagen unnlater konsekvent å forholde seg til hva forskningen på klasse egentlig går ut på.»
«At et samlet fagmiljø kritiserer loven, bør få alle varsellamper til å ringe.»
«Jo mindre strenge opptakskravene er, jo mindre tillit vil staten ha til medlemsvalgte stipendkomiteer.»