Annonse
00:00 - 01. februar 2019

Misforstått humor

Annonse

Noe av det første du lærer i underholdningsbransjen er at humor må tas på alvor. Det er ingen spøk å få seerne til å le. Kanskje er det den aller vanskeligste oppgaven på tv. De som tar på seg å produsere satireprogrammer er verst ute fordi de ved siden av å bli anklaget for ikke å være morsomme nok, også balanserer på grensen for det som er akseptert av samfunnet, eller det som er slått fast i NRKs programregler eller kan komme til å krenke enkeltpersoner. 

Når underholdningssjef Charlo Halvorsen beklager stuntet til Yousef Hadaoui i Dagsnytt 18, som skulle brukes i programmet Satiriks, har han god bakgrunn for å vurdere situasjonen. Han startet sin karriere i NRK som medvirkende i satireprogrammet The Show. Programreglene i NRK var noe strammere i 1992, men vi hadde Einar Førde som kringkastingssjef og han forsvarte oss i Kringkastingsrådet. Det som gjaldt den gang gjelder fortsatt i forholdet til seerne. Du skal ikke og kan ikke bryte kontrakten med seerne. De skal vite hva slags program de velger å se på. Ser du på Dagsnytt 18, så skal du ikke være i tvil om at innholdet handler om faktiske forhold, og ikke innslag til et satiremagasin. Mister seeren det håndtaket å holde i, smitter det over på resten av sendingen, ja også på øvrige programmer som ønsker å formidle seriøs informasjon og nyheter.

I 2019 er det færre håndtak å holde i enn noen gang tidligere. Unge mennesker ønsker den totale frihet. Det er ikke noe nytt. Slik har det alltid vært. Det nye er at foreldregenerasjonen, som gjerne vil beholde ungdommen lenger enn tidligere generasjoner, også vil ha minst mulig faste rammer og synes det er kult å bryte med «selvhøytidelige etablerte strukturer» i redsel for å bli stemplet som gamle og utdaterte.

Jeg har stor sans for at satirikere pusher grenser. Først da vet de hvor grensen går.

Morgenbladets lederartikkel 25. januar spør hvorfor NRK tar denne saken så alvorlig og mener at «Rikskringkasteren luktet med ett litt stramt av det Bård og Harald latterliggjorde for 20 år siden». Men det var jo innenfor rammen av et underholdningsprogram! Seerne visste hvilken risiko de utsatte lattermusklene sine for når de åpnet for disse programmene, og den gang var det like stor takhøyde som Satiriks-redaksjonen har i dag. NRKs egne medarbeidere, programmer og sjefer har til alle tider vært gjenstand for parodier og satiriske kommentarer. Ikke alltid mottatt internt med like stor begeistring, men det må man tåle. 

Det som ikke ble tålt var kyllingstuntet til Bård Tufte Johansen, som på toppen av det hele forstyrret en nyhetssending i en konkurrerende TV-kanal. Jeg har stor sans for at satirikere pusher grenser. Først da vet de hvor grensen går. Satiriks-redaksjonen har sikkert notert seg det. Også Morgenbladet bør bli mer bevisst på forskjellen på et nyhetsprogram og et satireprogram. Dessuten bør de holde seg til saken og ikke blande inn Yousef Hadaouis bakgrunn som innvandrer, og påstå at han da blir «et hår i suppen». Da er vi inne på en helt annen debatt.
 

Stein-Roger Bull

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

Samtidig ser vi grunn til å besvare en sentral påstand som ligger til grunn for at han konkluderer med at dette er «en umulig bok».
Helseministeren har selv sviktet sin informasjonsplikt overfor regjering, storting og befolkningen og han har heller ikke fulgt loven.
Enige er vi også om at skal du bli god til å skrive, må du ikke bare skrive selv, men du må også lese mye.
Til Espen Ottosen: Medisinen har  vært en viktig premissleverandør for vår forståelse av kjønn.
«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»