Annonse
00:00 - 22. februar 2019

Man skal ikke kaste speil når man sitter i glasshus

Annonse

PSYKOLOGI Markus Slettholm forteller oss i Morgenbladet 15. februar at personlighetstesting er blitt så populært fordi det gir oss anledning til å beskrive hvordan vi selv tror at vi er.

De klassiske artiklene om validitet – altså hvordan vi vet om psykometriske tester måler det vi faktisk mener de skal måle – er, vil jeg tro, Cronbach og Meehles artikkel «Construct Validity in Psychological Tests» fra 1955, og Jane Loevingers artikkel «Objective Tests as Instruments of Psychological Theory» fra 1957. Det er altså over seksti år siden testmakerne begynte å bekymre seg for dette.

Når psykometriske tester utvikles – og vi snakker nå om ordentlige tester, og ikke, for eksempel, denne firefargerstesten som er så kritisert for tiden – er hvert eneste spørsmål resultat av en hard konkurranse om å få være med. Tusenvis av spørsmål er testet ut, og har enten blitt forkastet, revidert eller fått lov å være med. Typisk seks til åtte spørsmål for hver fasett.

Spørsmålene tar gjerne utgangspunkt i en teori om personlighet. Firefargerstesten er inspirert av én professors forenklede utgave av Carl Gustav Jungs typologi, mens testen som brukes i Sånn er du – som ikke er en podkast lenger, men et radioprogram på NRK P2 – er basert på en modell som har en historie på omtrent 150 år, og som er et resultat av tusenvis av forskeres bidrag. Testen som brukes i Sånn er du – NEO-PI 3 – er en av mange tester som måler «Big 5», og en av få som er tilrettelagt for Norge. «Femfaktormodellen» er noe annet igjen.

Krav som stilles til spørsmålene er at de skal være representative for den underliggende teoretiske modellen. De skal være vanskelige å misforstå. De skal ha så liten grad av ønskverdighet som mulig. De skal oppleves som å ha gyldighet på tvers av situasjoner. Det skal være lett å forstå at man spør etter hvordan man vanligvis er, ikke etter konkrete eksempler. Ingen av spørsmålene som nevnes i Slettholms artikkel ligner på spørsmålene i NEO-PI. Det er, for å si det forsiktig, forskjell mellom personlighetstestene på Facebook og de som det ligger lang utvikling bak.

For enkelte burde det være lærerikt å få vite at Kristin Clemet faktisk er beskjeden, eller at Liv Signe Navarsete ikke er spesielt irritabel, og at det er ganske godt samsvar mellom egen- og observatørvurderinger av NEO-PI og andre vitenskapelig utviklede personlighetstester. Noen av oss liker å få fordommene våre utfordret, men å ri en god kjepphest er selvsagt også moro.

Det er forresten artig å få lese at jeg har lært opp statsviteren Nils Brenna så godt at han kan tas for å være psykolog.

Rolf Marvin Bøe Lindgren

Psykolog, faglig rådgiver for Sånn er du.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

«Jeg mener at Eggen tar feil når han mer enn antyder at man ikke skal skrive om kannibalisme. Hvis man ikke gjør det, lar man den koloniale historien om «de ville» bli siste ord.»