Annonse
00:00 - 01. februar 2019

Langslet i norsk konservatisme – en rød tråd, som var blå

Forsvant Høyres konservatisme med Lars Roar Langslet? I en alder av 50 fikk Langslet en følelse av å være en overflødig «førtidspensjonist» i et diffust, anonymisert Høyre, skriver Rune Slagstad.

Formann med pipe: Lars Roar Langslet, den gang nyvalgt formann for Studentersamfundet, tenner morgenpipen i Blindern-hybelen i 1959. Aftenposten/Aftenposten/NTB scanpix
Annonse

Lars Roar Langslet hadde en liten familie, desto viktigere var for ham vennekretsen. I det offentlige kunne han virke formell, litt reservert og tidvis noe sarkastisk, også det. Men i de nære relasjoner var han en usedvanlig varm, omtenksom og omsorgsfull mann med et blikk for dem som falt utenfor. Han var virkelig sine venners venn. Jeg hadde det privilegium å kunne kalle meg hans venn. Siste gang jeg var sammen med ham var om kvelden den 17. januar 2016 i hans kjære, særpregede, lettere postmoderne utformede leilighet i Rosenborggaten i Oslo. Nils Heyerdahl, hans gode venn, og jeg støttet Lars Roar inn i hans seng. Vi vinket til hinannen da jeg gikk. Neste morgen fikk jeg melding om at han hadde sovnet stille inn i denne natten. 

1.

Langslet hørte til en krets unge menn (for det var menn) som ble tidlig voksne. Som tiåring brevvekslet han med Knut Hamsun, og fikk ikke lenge etter sin første bokanmeldelse på trykk i lokalavisen Hallingdølen. Det var derfor ikke mer enn naturlig at han fikk sitt første festskrift til 21-årsdagen: Åndsmenneskets forsvar

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Myndighetene må legge til rette for at utenlandske studenter kan forfølge karrieremuligheter i Norge.»
«Moralsk ansvar kan lede til større politisk handlingsvilje globalt. Men så er det veien dit, da.»
«God behandling reduserer antall uføretrygdede og brukere av sosiale tjenester.»
«De som i første rekke rammes, er de mange muslimer som modig tar til orde for en gjennomgripende reform.»