Annonse
10:46 - 02. februar 2019

Enhver samlivsspalte illustrerer at utfordringene er mange for dem som ønsker mye god sex, skriver Espen Ottosen

Enhver samlivsspalte illustrerer at utfordringene er mange for dem som ønsker mye god sex, skriver Espen Ottosen.

Annonse

KJØNNSLIV

Kjønnsliv er en spalte om kultur og biologi, feminisme og anti-feminisme, kjærlighet og kjærlighetskamp. 

Spaltistene er Kristin Fridtun, Espen Ottosen, Nora Mehsen og Kyrre Wathne.

21 år gammel skrev Joshua Harris boken I Kissed Dating Goodbye. Den kom ut i 1997, ble oversatt til norsk, og solgte mer enn en million eksemplarer. Budskapet var radikalt: Kristne tenåringer bør ikke bare si nei til sex før ekteskapet; de bør også si nei til «dating». Det beste, skrev Harris, vil være å vente med kyssing til ekteskap er inngått!

Harris har senere beklaget deler av innholdet i boken og i fjor fortalte han at den ikke ville bli trykket opp igjen. På sin egen nettside skrev han om en grundig analysering av sin egen bok. Han ga også ut en gratis e-bok der han gjennomgikk bøker som hadde fått ham til å endre syn.

Så skal det sies at Harris fortsatt må kunne kalles en konservativ kristen og mener sex bør vente til ekteskapet. Det han først og fremst beklager, er at boken hans indirekte lovet for mye, nemlig en idiotsikker vei til et lykkelig ekteskap og et heftig sexliv.

I 1996 gikk elleve kristne organisasjoner og kirkesamfunn sammen om kampanjen «Verdt å vente på». Disse representerte tusenvis av kristne ungdommer. Kampanjen oppfordret ungdom til å vente med sex til ekteskapet. I USA formidlet slagordet «True love waits» samme budskap.

Mye kritikk har de siste 20 årene vært rettet mot selve ideen om å vente med sex til ekteskapet. Nordmenn flest synes antagelig at sex mellom kjærester er en selvfølge. Siden også kristne par synes det er vanskelig å droppe sex når forelskelsen blomstrer og hormonene herjer, kommer også beskyldninger om dobbeltmoral: Kristne er «offisielt» imot sex før ekteskapet, men de lever ikke deretter.

En slik kritikk treffer nok i en del tilfeller. Likevel synes jeg ikke den veier så tungt. Kristne står for mange idealer som det er vrient å etterleve fullt ut – som å elske sin neste som seg selv.

For sekulære kritikere er den kanskje tyngste innvendingen mot å vente med sex til ekteskapet at resultatet kan bli en destruktiv skyldfølelse. Mange mener at de som venter med sex, kan få et forknytt forhold til seksuell nytelse (og i vår tid er få tabuer større).

Denne tematikken sto sentralt da avisen Vårt Land rett før jul skrev om «Verdt å vente på»-kampanjen. Her var lite forståelse for at sex bare hører til i ekteskapet. Journalist Kristine Hovda brukte hele seks sider på sitt møte med «Verdt å vente på». Selv hadde hun bestemt seg for å vente med sex til ekteskapet, men mislyktes. Og så gjenga hun anonyme historier om kampanjens negative konsekvenser. «Jeg var lei meg for at alt med kropp innebar skam og at jeg derfor ikke kunne nyte det», sa et av intervjuobjektene.

Jeg vil ikke avfeie denne typen historier. Faren for at konservative kristne skambelegger sex er sikkert reell. Men grøftene er mange. Alt ordner seg ikke bare vi er løsslupne nok. Enhver samlivsspalte forteller oss at utfordringene er mange for dem som ønsker et bra samliv og mye god sex.

Alt ordner seg ikke bare vi er løsslupne nok.

I boken I Kissed Dating Goodbye skriver Joshua Harris om at unge, single personer ikke bør la seg styre av følelser, inkludert seksuelt begjær, i jakten på en ektefelle. Det er interessant at også en del sekulære eksperter i dag hevder at et forhold ikke bør starte med sex. I 2017 henviste New York Post til en undersøkelse som fastslo at «for å lykkes med et forhold bør par vente til åttende stevnemøte før de gjør det».

Så er det selvsagt forskjell på å vente med sex til åttende stevnemøte og å vente til ekteskapet (og droppe samboerskap). Uansett er konklusjonen til Harris at han var for ensidig – og at single kristne møtte nesten uoppnåelige idealer.

Enda mer selvkritikk tar han på at boken hans langt på vei aksepterte en sekulær idé om at livets mål og mening er ekteskap og sex. Siden Harris giftet seg rett etter at boken kom ut, fremsto han som en slags garantist for at boken holdt det den lovet.

I sin kritiske gjennomgang av egen bok ser han også nærmere på motivasjonen sin. Han spør: «Hvor mye var den motivert av selvsentrerte prioriteringer som å bli gift, ha et strålende sexliv i ekteskapet og unngå hjertesorg?»

Jeg synes akkurat dette spørsmålet fortjener refleksjon. Til en viss grad vil all etikk ha et ønske om å vise veien til et godt liv. Samtidig bør vi unngå et altfor nærsynt og individualistisk fokus på hva som er godt for oss. Idealer som trofasthet og selvbeherskelse, som ethvert langvarig samliv er avhengig av, kan lett forsvinne hvis etikk reduseres til en oppskrift på lykke.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 10 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse