Trusler om gjensidig utslettelse gir ingen garanti for at atomvåpen aldri blir brukt. Den beste garantien er å forby og avskaffe atomvåpen. Når både Russland og USA har trukket seg fra nedrustningsavtalen INF, er terskelen for kjernefysisk konfrontasjon senket. Nato er bekymret, men ingen medlemsland vil tiltre traktaten som forbyr våpenet. Bare to ganger i historien har dommedagsklokken til Bulletin of Atomic Scientists, den symbolske urskiven som indikerer hvor nært vi er katastrofal ødeleggelse, vært to minutter unna midnatt: i 1953 og i 2019.
Enhver bruk av atomvåpen vil få grufulle humanitære konsekvenser. Selv et «lite» missil kan utslette en millionby. Det er også hensikten med våpenet. Atomvåpen skal ramme sivilbefolkningen i så stor grad at motstanderen innser nederlaget. Denne logikken lå bak de kjernefysiske angrepene på Hiroshima og Nagasaki i 1945, og bygger på militærteoretiske antagelser om at krig vinnes ved å knekke befolkningens vilje til kamp. Japans militære nederlag var opplagt uunngåelig før bombene ble sluppet, og i ettertid er det vanskelig å fastslå at Japans kapitulasjon var et resultat av angrepene på sivilbefolkningen.
Den utdaterte troen på at krig vinnes ved å drepe sivile er heldigvis erstattet av enighet om at slike angrep er etisk uforsvarlige og i strid med folkeretten. Med dette følger også at enhver nytteverdi atomvåpen kan ha hatt, ikke lenger eksisterer. Atomvåpen har ingen militærstrategisk verdi.
Teorien om kjernefysisk avskrekking er tilpasset en verdensorden som ikke lenger finnes.
Hva så med angrep som ikke har til hensikt å ramme sivile? Et av problemene med atomvåpen er at det ikke er mulig å kontrollere skadevirkningene. Radioaktivt avfall vil spres med vær og vind og millioner av mennesker vil bli skadelidende. Atomvåpen vil altså uunngåelig ramme sivile, og all bruk vil være et brudd på internasjonal humanitærrett. Bruk av våpen og metoder som ikke er egnet til å skille mellom militære mål og sivile er forbudt. Ved å beordre soldater til å ta dem i bruk, beordres de samtidig til å begå krigsforbrytelser.
Et annet problem med kjernefysisk krig er dens selvutslettende natur. Ethvert anslag med atomvåpen vil høyst sannsynlig føre til en eskalering som vil ødelegge sivilisasjonen vår. Ingen atommakt vil la være å gjengjelde et kjernefysisk angrep. I neste fase vil den opprinnelige angriperen føle det maktpåliggende å gjengjelde med ytterligere økt innsats. Resultatet er ikke total krig, men total utslettelse.
«Det er en farlig illusjon å tro at atomkrig kan begrenses», sa Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg, i et intervju med Aftenposten 3. desember 2018. Illusjonen er farlig fordi den gjør det mer sannsynlig at atomvåpen tas i bruk.
Resultatet er ikke total krig, men total utslettelse.
Det mest brukte argumentet for å ha atomvåpen, er at de i seg selv er en garanti for at atomvåpen ikke brukes. Kjernefysisk avskrekking: Atombombens destruktive kraft gjør det utenkelig å gå til krig mot noen som har den. Kjernefysisk avskrekking hevdes å ha holdt den kalde krigen kald. Denne teorien bygger på antagelsen om garantert gjensidig ødeleggelse. På engelsk har dette fått den treffende forkortelsen MAD (Mutually Assured Destruction). Det gir ingen avgjørende fordel å skyte først fordi motparten vil rekke å avfyre sine missiler før han selv er ødelagt.
Forsvarerne av teorien om kjernefysisk avskrekking argumenterer med at den kalde krigen aldri ble varm og tredje verdenskrig ikke har brutt ut – ennå. Men teorien utfordres av teknologisk utvikling og er avhengig av at alle parter er trygge på at de kan utslette de andre.
Under den kalde krigen ble dette kalt terrorbalansen. Det var en ustabil balanse hvor begge parter hele tiden forsøkte å utvikle nye metoder for å lokalisere motstanderens atomvåpen eller for å gjemme sine egne. Hva om atomubåtene spores opp av undervannsdroner? Dersom en atommakt er i ferd med å miste sin evne til å utslette en annen, kan han se seg tvunget til å gå til angrep før det er for sent.
Teorien om kjernefysisk avskrekking er tilpasset en verdensorden som ikke lenger finnes. Under den kalde krigen sto to supermakter opp mot hverandre. Øst mot vest. Samtidig innså begge at de var mer eller mindre tjent med status quo. Vi befinner oss nå i 2019, og antall atommakter har økt kraftig. Flere av disse har uttrykk ønske om å endre status quo. Fremveksten av en multipolar verdensorden gir oss grunn til å stille spørsmål ved effekten av kjernefysisk avskrekking. I fysikken gir tre punkter mer stabilitet enn to. Slik er det ikke i internasjonal politikk.
Atomvåpen har ingen militærstrategisk verdi.
Kjernefysisk avskrekking gir falsk trygghet. Det beskytter ikke mot uhell, misforståelser eller irrasjonelle beslutninger. Teorien ble utviklet av økonomer og matematikere som baserte seg på at mennesker følger rasjonelle handlingsmønstre. Teorien om mennesket som en homo rationalis er i dag sterkt nyansert. Det er ikke bare tvitrende presidenter som styres av sitt uforutsigbare følelsesregister.
Kjernefysisk avskrekking fungerer ikke overfor terrorister. Al-Qaida var åpenbart ikke avskrekket 11. september 2001. På samme måte har ikke atomvåpen forhindret gjentatte terrorangrep på Storbritannia og Frankrike. Det er større fare for at fremtidige terrorangrep utføres med atomvåpen enn det er grunn til å tro at fremtidige terrorister avskrekkes av dem.
Når USA og Russland trekker seg fra atomavtalen INF, står Norge overfor et veivalg. Så langt har 70 stater undertegnet «The Treaty on the Prohibition of Nuclear Weapons», som ble vedtatt av FN i 2017. 21 land har også ratifisert den. Avtalen blir gjeldende folkerett så snart den har 50 statsparter, forhåpentlig allerede i 2019. Norge har så langt boikottet både forhandlingene og forbudsavtalen sammen med atomvåpenstatene og så å si alle Nato-land.
Striden om atomvåpen er ikke uløselig. Det er ikke politisk realisme å fortsette å gamble på at svake teorier fortsetter å fungere. Den beste garantien for at atomvåpen aldri blir tatt i bruk er ikke vissheten om at ethvert kjernefysisk angrep vil bli besvart med samme mynt. Den beste garantien er å forby og avskaffe atomvåpen i sin helhet. Det er ikke idealisme. Det er sunn fornuft.
Robert Mood
President i Norges Røde Kors