Annonse
09:35 - 14. januar 2019

Vi må tenke nytt om Alzheimers

Er dagens leger klare til å ta resultatene av all den nye forskningen inn i behandlingsrommet?

Når man graver i faglitteraturen om årsaker og bidragende faktorer ved Alzheimers sykdom, har jeg blitt slått av hvor mye forskjellig som er avdekket, skriver Iver Mysterud. Hvordan kan en lege bruke dette til å hjelpe pasientene sine? Illustrasjon: Jens Mortensen / The New York Times / NTB Scanpix
Annonse

Er årsaksrettet behandling av Alzheimers sykdom mulig? Ja, vil jeg påstå etter å ha gravd i nylig publisert faglitteratur. Det gjenstår utvilsomt mye forskning før enhver hypotese er testet og alle detaljer er avklart. Like fullt finnes det mer enn nok faglig støtte til å gi personer med kognitiv svikt og begynnende Alzheimers sykdom en mye bedre behandling enn dagens symptomrettede, medikamentelle behandling. 

Folk flest hører sjelden om de virkelige gjennombruddene i forståelsen av Alzheimers sykdom, fordi de dominerende mediene og legestanden sjelden setter søkelyset på dem. De store gjennombruddene handler nemlig ikke om medikamenter, men om faktorer i miljøet, livsstilen og kostholdet som bidrar til sykdomsutvikling. Mange av disse er det mulig – ofte enkelt – å gjøre noe med.

Som for de fleste kroniske sykdomstilstander, er genetiske faktorer deler av forklaringen også ved Alzheimers sykdom. Det har imidlertid vært få gen-endringer de siste tiårene, på en tid da Alzheimers sykdom har økt i forekomst. Derfor må logisk sett miljøfaktorer (i vid forstand) være det sentrale, i samspill med genetisk sårbarhet.

Medisinen har i flere tiår spesielt fokusert på to kjennetegn ved Alzheimers sykdom. Dette er floker av nervefibre og plakk. Ny forskning viser imidlertid at sykdommen også er kjennetegnet inflammasjon, insulinresistens og oksidativt stress. Tiltak mot oksidativt stress er for eksempel å slutte å røyke, øke inntaket av grønnsaker, bær og nøtter og ta tilskudd av antioksidanter. Tiltak mot inflammasjon kan være å redusere inntaket av sukker, gluten, omega-6-fettsyrer og kunstige transfettsyrer, øke inntaket av omega-3-fettsyrer og ta ulike kosttilskudd.

En rekke studier underbygger at et høyt inntak av sukker/stivelse øker risikoen for å få Alzheimers sykdom, og en rekke forskere oppfatter Alzheimers sykdom som diabetes type 3. Her trekkes det parallell til diabetes type 2, der insulinresistens er underliggende mekanisme. Ved Alzheimers sykdom fører insulinresistens og utilstrekkelig opptak av glukose til at hjernecellene svekkes og til slutt dør. Når hjerneceller er avhengig av jevn tilgang på glukose, men ikke får dette, dør de. Dette kan imidlertid snus til en behandlingsmessig fordel: Fordi hjerneceller kan leve på et alternativt drivstoff – ketoner – vil ketoner kunne gi liv til skrantende hjerneceller. Ved omlegging til et lavkarbo-/høyfettkosthold vil leveren omdanne mye fett til ketoner, og dette vil være et viktig tiltak for å hindre død av hjerneceller. Hvis en pasient ikke klarer eller ønsker å legge om selve kostholdet, vil tilskudd av kokosfett og mellomlange triglyserider bidra til økt nivå av ketoner i kroppen.

Omlegging til et lavkarbo-/høyfettkosthold er et av de beste årsaksrettede tiltakene. Da produseres ketoner, og inntaket av sukker, stivelse og karbohydrater som gir en rask blodsukkerstigning, reduseres – og dermed mye av drivkraften i utviklingen av Alzheimers sykdom.

Høyt insulinnivå ser ut til å være problematisk ved at det bidrar til opphopning av plakk. Dette skjer fordi insulinnedbrytende enzym både bryter ned insulin og betaamyloid, men «foretrekker» insulin. Så lenge det er mye insulin til stede, vil derfor lite betaamyloid brytes ned, med etterfølgende opphopning i plakk.

Metallet aluminium ser ut til å være en årsaksfaktor i utviklingen av Alzheimers sykdom. Det tas lett opp i kroppen og lagres i de delene av hjernen som rammes ved Alzheimers sykdom. Kun små mengder skal til for å gi giftvirkninger i hjernen. Kronisk forgiftning av aluminium gir samme endringer i hjernen som de som kjennetegner Alzheimers sykdom. Tungmetallet kvikksølv og luftforurensning av bitte små magnetittpartikler kan også være deler av årsaksbildet.

Det er lite kjent både blant leger og ute i samfunnet, men omfattende forskning underbygger at en rekke typer infeksjoner kan bidra til Alzheimers sykdom. Dette har vært oversett til tross for at det eksisterer behandling mot infeksjoner som kan forsinke eller stoppe sykdomsutviklingen. Dette handler om infeksjoner av en rekke typer bakterier, virus, sopp og protozoer.

Det vil være vanskelig å vite om en svekket hjerne er grobunn for ulike infeksjoner eller om ulike infeksjoner bidrar til en svekket hjerne. Uansett handler dette om infeksjoner som ikke bør være til stede i hjernen. For øvrig ble det i 2010 oppdaget at betaamyloid faktisk har antimikrobielle egenskaper. Stoffet kan derfor sees som del av kroppens forsvar.

Når man graver i faglitteraturen om årsaker og bidragende faktorer ved Alzheimers sykdom, har jeg blitt slått av hvor mye forskjellig som er avdekket. Hvordan kan en lege bruke dette til å hjelpe pasientene sine? Hvor skal man begynne? Hva er viktigst, og hva kan man vente med? Dette er ikke enkle spørsmål, men heldigvis finnes det leger som har gått foran og satt all kunnskapen i system.

Den amerikanske nevrologen Dale E. Bredesen må per i dag kunne sies å ha utviklet verdens beste behandlingsopplegg for kognitiv svikt og Alzheimers sykdom. Han har kommet frem til at det er 36 forskjellige faktorer som kan bidra i sykdomsprosessen. Som et bilde på dette bruker han et tak med 36 hull. Dersom det regner, må man forsøke å tette så mange hull som mulig – i prinsippet alle – for å få det tørt inni huset. Tilsvarende bør man ved Alzheimers sykdom sette inn tiltak mot samtlige faktorer på en gang. Det vil øke sannsynligheten for å motvirke sykdomsprosessen. Det er imidlertid ikke hensiktsmessig å behandle alle 36 hos alle pasienter. Først må den enkelte utredes på bred basis, og så må det ut fra prøveresultatene settes inn tiltak som vil motvirke sykdomsutviklingen. Dermed vil ingen behandlingsprotokoll være lik for alle pasienter.

Like fullt har Bredesen ved utredning av hundrevis av pasienter kommet frem til at de kan fordeles i tre hovedgrupper. I den første er inflammasjon hovedproblemet, mens folk i den andre er karakterisert av mangel på nyttige stoffer hjernen er avhengig av å bli stimulert av, som vitaminer, mineraler eller hormoner. De fleste pasientene tilhører disse to gruppene. I den tredje er folk som er syke etter kronisk eksponering for giftstoffer.

Oppi et fokus på kosthold, næringsstoffer, kjemisk forurensning og infeksjoner, må vi ikke glemme at fysisk aktivitet er helt sentralt for å motvirke sykdomsutvikling. Jo mer fysisk aktiv en person er, desto lavere risiko for kognitiv svikt og utvikling av Alzheimers sykdom.

Etter å ha dykket i faglitteraturen om Alzheimers sykdom i forbindelse med min nye bok, har det slått meg hvor lite av dette det virker som om norske leger kan noe/nok om. Med unntak av vanlige råd om «å spise sunt», mosjonere, kutte røyken, drikke lite alkohol, være sosialt aktiv og bruke/utfordre hjernen, er det lite annet pasientene får anbefalt å prøve. Her bør en oppgradering til: Leger kan tilby pasientene sine mye mer av utredninger, tester og behandling hvis de setter seg inn i all den ny forskningen. Er de klare for det?

 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»